Jeg er utrolig glad i leiligheten min, den er stor og lys, det er høyt under taket og jeg trives ubeskrivelig godt her. Det er likevel noen småting som ikke helt er på plass, og det gjør at leiligheten fremstår som litt uferdig og kanskje til og med litt upersonlig. Det er ingenting på veggene her, bare digre hvite vegger som nesten skaper et slags ekko i hele leiligheten. Det er heller ingen tepper på gulvet som luner og gjør det koselig. Det er på en måte litt kaldt og sterilt. Jeg elsker minimalisme, luft, lys og enkelt, delikat interiør, men det må likevel ikke være for hardt og ukoselig. Så denne høsten skal jeg omsider få tatt grep og gjøre de siste små tingene som gjenstår. Jeg har tross alt bodd her i over to år, så nå er det på tide å bli ferdig.
Interior dreaming
Jeg har snakket med mennesker som kan interiør og fått enormt med tips, jeg har hatt en fantastisk interiørkonsulent på befaring her, og fått så mange gode råd i forhold til fargevalg, lyssetting, bilder, tekstiler osv. Jeg har bestemt meg for å lage en stor kontrast midt i min hvite drøm av en leilighet, og fagene som er her i dag endres totalt. Det føles litt skummelt, og veldig gøy på en gang.
Jeg hadde et spennende møte forrige uke om et lite prosjekt for leiligheten, det skjer ikke før mot slutten av september, men det er en litt artig greie som vil være gunstig for dere lesere også. Så det gleder jeg meg til vi kan snakke mer om. Enn så lenge får vi kose oss med disse deilige inspirasjonsbildene fra Atelier Ribe, Richard Ribe og Stylizimo. Det er et bilde der fra Eirin Kristiansen sin leilighet også, jeg synes det var litt kult når bildene stod på gulvet. Nå har hun hengt dem opp da, så det var kun midlertidig, men likevel et inspirerende bilde synes jeg.
Var det ikke lekkert? Fortell meg litt om din stil, hvordan har du det hjemme? Eller kanskje enda gøyere, hvis du kunne velge helt fritt, hvordan skulle du ønske du hadde det der du bor? La oss ta bort alle begrensninger som plass, økonomi osv, og bare drømme litt. Fortell meg om ditt drømmehjem.
Smiiiiil Maren