Jeg smiler her jeg sitter, og smilet er et resultat av så enormt mye. Vi har hatt en super vellykket treningscamp, med 35 jenter som har gitt så mye av seg selv, gitt alt på øktene, stiltl gode spørsmål og lært masse. Været har vært fantastisk, maten nydelig og hotellet helt supert. Pia og meg fungerer så bra som partnere på slike reiser, og jeg kjenner at jeg sitter her med en god og ekte følelse av lykke.
Det er enda en grunn til at smilet er ekstra stort og det er fordi jeg har funnet tilbake til løpegleden på denne turen her. Jeg vet ikke helt når jeg skjedde, men i løpet av denne uken har gleden og den ordentlig gode løpefølelsen snikt seg tilbake. På dagens morgentur måtte jeg stoppe opp og kjenne ordentlig etter, og det finnes ingen tvil – jeg er skikkelig tilbake på løpedilla. Jeg har gått så mye tur den siste tiden, trasket i vei i skog og mark, i motbakke på mølla og rundt om i Kristiansand sentrum. Jeg har gått og gått, men ikke helt klart å få i gang løpingen, og har jeg løpt så har det ikke vært det samme som før.
Nå derimot, nå kjenner jeg at det kribler i bena og jeg har ordentlig lyst å løpe. Det føles så utrolig bra, og jeg kjenner at dette har jeg savnet. Kanskje var det sola og varmen her i Kroatia, kanskje var det endret miljø og nytt ukjent terreng. Eller kanskje var det bare det å få en pause fra løpingen som har gjort at det løsnet og løpegleden er tilbake for fullt. Uansett hva det var så er jeg så lykkelig over at det har skjedd.
Jeg ser frem til en sprek løpehøst, med gode turer i frisk, kjølig høstluft. I skrivende stund sitter jeg i resepsjonen på hotellet, bussen henter oss om 30 minutter og reisen hjem til Norge starter. Det har vært en nydelig uke, og jeg har enda både et par treningsøkter og enda litt mer treningsreise-stoff til dere. Nå skal jeg samle gjengen og se at alt er under kontroll før vi setter oss på bussen som tar oss til båten inn til Split, og videre ut ti flyplassen.
Dette har vært så nydelig, og jeg tar med meg enormt med gode minner og opplevelser fra Kroatia. Nå venter høsten i Kristiansand, og jeg har aldri vært mer klar.
Smiiiiil Maren