I dag ble jeg rørt, ordentlig rørt, med klump i halsen og grimaser i ansiktet. Det er litt flaut og litt fint, men mest fint og derfor vil jeg fortelle om det. I dag hadde vi en team-økt for deltagerene vår treningscampen, og denne økten var både variert, utfordrende og sammensatt av mye ulike elementer. Deltagerne skulle både løpe, svømme, kjøre en rekke styrkeøvelser, gjennomføre en quiz, gå over 300meter gående utfall og til slutt løpe i mål igjen.
Jentene jobbet i lag, og løste oppgavene helt mesterlig. De løp som bare det, la på svøm, jobbet i team på styrkeøvelsene, løste quiz og backet hverandre opp hele veien. Det var utrolig kult, motiverende og gøy å se på. Siste etappe stod jeg på målstreken, og det var her det ble tårer.
Se for dere senario: Jentene er grise-slitne etter å ha gjennomført en lang løype med masse utfodringer, og til slutt over 300meter med gående utfall. Lårene spruter av syre, og de har mest lyst å bare sette seg ned. Formen på deltagerene er varierende, og for noen var dette en solid utfordring. Folk kom å mål på ulik tid, men absolutt alle kom i mål sammen med laget sitt. Når folk kom i mål så skulle man tro at de bare la seg rett ned på bakken, og det var det mange som gjorde – men der ble de sannelig ikke liggende lenge. De spratt opp, og stilte seg opp langs veien for å heie de andre i mål.
Har du noen gang opplevd følelsen av å løpe mot mål, med lagkameratene dine på hver side av deg, mens det står folk å roper, klapper og heier på deg over alt? Du hører folk rope navnet ditt, de smiler, heier og hjelper deg hele veien inn. Du føler deg som superhelt, og det tror jeg mange av jentene følte seg som i dag. Jeg ble ordentlig rørt av å se hvordan jentene heiet på hverandre, gav helt enormt med støtte, og hjalp hver eneste deltager over målstreken. Bildene snakker for seg, og filmene som ble tatt og delt på snapchat i dag gir meg frysninger.
Det er akkurat dette som er så fint med treningsreiser, det blir et helt unikt miljø og man føler man er på venninnetur med en ekstra stor venninnegjeng. Tusen tusen takk for at jeg får lov å jobbe med dette. Tusen takk for tilliten til alle de nydelige deltagerene som melder seg på turene våre, og tusen tusen takk til alle de kule, spreke, åpne, imøtekommende, omsorgsfulle og gode jentene vi har med oss på denne campen. Jeg digger dere!!!
Smiiiil Maren
Så kult – ser bare fantastisk ut 🙂
Det ser fantastisk morsomt ut! Skjønner godt at du ble rørt. 🙂
Men – jeg ser på Pia sin blogg at hun kaller dette en hviledag, og snakker om viktigheten av restitusjon. Dette ser og høres ut som alt annet enn restitusjon for meg… 😉
Hvordan legger dere opp treningsuka slik at man får maks utbytte, men uten å bli helt nedkjørt? Trenger man ikke mer restitusjon dess dårligere trent man er? Jeg tenker at en slik økt er ganske nedbrytende for mange av disse jentene. For ikke å snakke om hvor sykt støl man blir av så mye utfall!! Gir dere da individuelle råd om restitusjon? Er bare nysgjerrig, altså (og litt misunnelig). 🙂
Tone: Pia har også skrevet på sin blogg at vi kjørte en team-økt først, også hviledag resten av dagen 🙂 Så denne økten var dagens eneste økt, og fra kl 09 og ut dagen hadde gjengen hviledag. Øktene er lagt opp etter ne plan ja, slik at de skal få maks utbytte og ikke bli helt ødelagte, samtidig som de får maks igjen for pengene sine. Jentene har fri hver dag mellom 10 og 16, hvor de slapper helt av, soler se, bader og hviler. Så det har gått veldig fint <3
Så fantastisk – jeg har veldig lyst å være med til neste år
Hanne Kathrine: Så gøy, hjertelig velkommen <3
Hvordan melder man seg på til neste gang? 🙂
Silje: på ving.no/treningsreiser :):):):)