Når du tror du ikke orker

…så kan det faktisk være at du ikke skal presse heller. Det er nå hvertfall min mening. Jeg kan ikke klare å verken si meg enig i, eller finne motivasjon i disse såkalte motivasjonsquotsene som sier: Go hard or go home, Get fit or die trying. Det er faktisk noe av det latterligste jeg har hørt. Det er ikke alltid at kroppen har godt av å bli presset gjennom en beinhard treningøkt. Jeg tenker at hver og en må ta ansvar for seg selv og være såpass fornuftig at man kan summere opp total belastningen fra dagen, og kjenne på hva som gir deg mest akkurat nå.


Fotocred: Victoria Nevland

Jeg hadde en slik dag i går, jeg var så sliten at øynene gikk i kryss og den planlagte navn-økten som bestod av blandt annet 100 burpees, 110 jumping jacks og 110 squats måtte rett og slett bare utsettes. Merk dere at jeg sier utsettes – ikke avlyses. Istede satt jeg på deilig musikk på ørene og gikk på mølla, helt i min egen verden, i 45 hamoniske minutter. Ja de minuttene var faktisk harmoniske, jeg koste meg, og fikk en liten aktiv-egentid. Jeg trengte å tenke gjennom dagen, og alt jeg hadde vært med på i ny praksis. Det er ikke til å legge skjul på at overgangen fra medisinsk til kirurgisk praksis har vært noe heftig, men samtidig er det ubeskrivelig spennende, og jeg lærer så enormt mye nytt at det er såvidt jeg klarer å henge med svingene. Det krever at hele meg er 100% tilstede absolutt hele tiden for at jeg skal klare å henge med. Alt er nytt, og det kommer til å ta et par dager før jeg kjenner at skuldrene kan slippes et bitte lite hakk ned, enn så lenge så piler jeg rundt som en duracellkanin på koffein-overdose og prøver å få meg meg alt. 


Fotocred: Victoria Nevland

Tilbake til den planlagte økten som ble utsatt, for den er jo bare utsatt og ikke avlyst. Det som er så kult med denne treningsøkten er at jeg likegjerne kan gjøre den hjemme. Jeg trenger jo ikke noe utstyr. Jeg delte økten med dere for et par dager sien. Ditt navn – din treningsøkt kalte jeg innlegget, og det gikk ut på at hver bokstav i alfabetet representerte x antall repetisjoner av en treningsøvelse, også skulle du sette sammen navnet ditt og på den måten lage deg en treningsøkt. Jeg måtte le av noen av de treningsøktene dere med lange navn fikk som resultat. Jeg leste en jente skulle gjøre nærmere 300 knebøy og et helt umennesklig antall burpees. 

Nå må dere for all den huske at dette kan deles opp, og det er helt innafor å ta pauser. Når jeg kjører denne typen økter, og for eksempel skal ha 100 burpees, eller 100 knebøy. Da deler jeg opp og kjører 10 repetisjoner, også en liten pause, også 10 til, og etter hvert går jeg kanskje ned til 5 og 5 repetisjoner helt til jeg til slutt når den totalen jeg hadde som mål. Dere er med på den? Del opp, ta pauser og ha det gøy med treningen din!! 

Mitt navn resulterte i følgende øvelser: 

  • M – 30 crunches (situps)
  • A – 60 jumping jacks
  • R – 20 push-ups
  • E – 50 burpees
  • N – 40 squats
  • E – 50 burpees
  • R – 20 push-ups
  • D – 30 squats
  • V – 40 squats
  • I  – 30 utfall
  • K – 50 jumping jacks

Jeg har full jobbhelg i praksis på sykehuset denne helgen, og skal på kveldsvakt i dag. Det betyr at jeg har fri noen timer nå på dagtid og kan kose meg meg litt lørdagshygge før jobb. Jeg ser for meg en koselig lunsj i sentrum, en kjapp treningsøkt og titte litt i et par butikker. Kanskje rekker jeg også en kaffekopp med en god venneinne. 

Hva er deres lørdagsplaner? 

 

Smiiiil Maren

 

Ærlig talt

Jeg gjorde et litt annerledes og morsomt intervju med lokalavisen i Kristiansand forrige helg, og jeg tenkte det kunne være artig å dele med dere. Ærlig talt er en fast spalte i lørdagsbilaget til FVN, og hver uke er det ulike personer som intervjues. Forrige lørdag var det altså min tur til å svare på ting som: hvilken sang som skal spilles i min begravelse, hva jeg alltid har ønkset meg men ikke fått og hvilken livsviktig beskjed jeg har til verden. 

Et annerledes intervju som jeg egentlig synes det var ganske så gøy å få svare på. Jeg måtte tenke meg litt om på flere av spørsmålene da det i grunn var ting jeg ikke hadde tenkt så mye over før. Kanskje dere har lyst å svare på noen av de samme spørsmålene i kommetarfeltet. For eksempel: 

  • Hva må du ha hver dag?
  • Hva har du alltid ønsket deg som du ikke har fått?
  • Hva er din perfekte lykke? 

 

 

Smiiil Maren

Det er hjelp å få

Innlegget om hvorfor mat er så vanskelig, og oppfølgningsinnlegget med mitt  lille hjertesukk om hva søren jeg skulle gjøre nå har gitt mye respons, og aldri har mailboksen min vært så full. Flere av leserene begynte å sende meg private mail, hvor de desperat ønsket hjelp til å komme seg ut av sin håpløse situasjon. Det gjorde vondt å lese de sterke skildringene av den totsale håpløsheten, og den evige krigen mot mat, vek, utseende, og selvbilde. Jeg må bare gjenta meg selv, jeg er ingen psykolog, og jeg er ikke lege. Jeg har ikke kompetanse til å hjelpe her noe mer enn på den måten jeg beskrev i dette inlegget

Blandt alle mailene som kom så dukket det også opp en mail fra ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. Jeg har lyst å dele et lite utdrag fra mailen med dere: 

To av de siste blogginnleggene dine ‘Hvorfor er mat så vanskelig?’ og ‘Hva søren gjør jeg nå?’ traff meg rett i hjertet, og er noe jeg brenner for og jobber med daglig. Grunnen til at jeg tar kontakt med deg er nettopp fordi det ER hjelp å finne. Jeg jobber i organisasjonen ROS- rådgivning om spiseforstyrrelser som daglig leder av senteret i Oslo/Akershus. ROS er en interresse-og brukerorganisasjon og et lavterskeltilbud for alle som er berørt av et problematisk forhold til kropp, mat, vekt og trening og vi jobber forebyggende, men også direkte med mennesker som er berørt av problematikken, enten som brukere selv, som pårørende eller som helsepersonell/fagpersonell. Da jeg leste gjennom kommentarfeltet ditt til de to nevnte innleggene så skulle jeg ønske jeg kunne svare hver og en av dem at det er hjelp å finne! Det er råd å hente!

Jeg har lyst å dele kontaktinformasjonen til ROS, og jeg håper så inderlig at det kan være til noe som helst hjelp. Tenk så godt å få noen å snakke med, noen som forstår, noen som har masse erfaring og som kan være en støtte og en hjelpende hånd ut av dette mat-kaoset. Dere finner nettsiden her 

Jeg måtte gjøre et lite søk, og se hva mer som finnes av hjelp, og da dukket IKS opp. IKS står for Interesseorganisasjonen for kvinner med spiseforstyrrelser. de tilbyr kurs og temakvelder. IKS har også en støttetelefon du kan ringe, og snakke med mennesker som forstår og som har egenerfaring på området. Dere finner nettsiden her.

Jeg tenker at når man står alene midt i kaoset så er det vanskelig å skulle finne frem til hjelpen selv. Jeg håper så inderlig at dette kunne være til litt hjelp. Tenk så godt hvis dette kan hjelpe, om så bare en eneste en av de tusenvis som leste innlegget, og de hundrevis som kommenterte og sendte mail. Jeg måtte prøve å gjøre noe, og i min egen begrensning, så håper jeg dette kan gjøre en liten forskjell. 

Det er hjelp å få, dette er tilbud som er her til deg og for deg. Du kan være anonym hvis du vil, dette er kun ment som en støtte og et lys når du selv kun ser mørke. Det er hjelp å få, ting kan bli bedre og viktigst av alt – du er ikke alene! 

 

En god klem fra Maren

Ditt navn – din treningøkt

Jeg kom over en morsom greie på nettet som jeg har lyst å dele med dere. Jeg har enda ikke testet den ut selv, men tenkte å prøve den ut i som morgendagens økt. Jeg hadde aldri trodd jeg kunne bli lei meg for at jeg har bokstaven E i både fornavn og etternavnet mitt. Les litt lenger ned så forstår du kjapt hva jeg mener med det. Treningsøkten legges opp ut fra navnet ditt, og her gjelder både fornavn og etternavn, synd for dere med langt navn, og virkelig synd for dere med en eller flere E´er i navnet.  
Så ikke dette litt morsomt ut? Jeg håper denne navn-økten kan være en artig inspirasjon til hva du kan gjøre på trening denne uken. Test det ut, fortell meg gjerne hvordan det gikk. 

 

Smiiil Maren

Når søtsuget tar overhånd

Hjelpes som jeg koste meg i går kveld. Jeg var så utrolig søtsugen at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg letet gjennom alle skapene, og vet dere hva jeg fant? En pose ferigmix bollepose. Okei, boller tok for lang tid, så hva endte jeg opp med å gjøre? Lage vafler og lapper istede. Det ble så enkelt som at jeg tok bollemiksen, ett egg, masse sukrin og litt kanel og kardemomme, litt melk og litt vann. Så vispet jeg godt sammen til en jevn røre. Jeg smørte vafeljernet med masse flytende melange, og tro det eller ei, dette resulterte i tidenes vaffel – med bollesmak. Var de veldig sunne, naaah, kanskje ikke – men de smakte helt vidundelig godt! 

I dag har jeg hatt en spennende dag, i og med at jeg skal jobbe på sykehuset hele helgen, så har jeg fri i dag. Jeg startet dagen på Solsiden med Kristina. Vi gjennomførte en times sirkeltrening med masse ulike øvelser. Så var det bare en kjapp tur hjem for en dusj og litt forberedelse til dagens neste gjøremål, nemlig shoot med dyktige Victoria Nevland. Jeg har jo fortalt dere at jeg er så heldig å få lov å dele litt treningsglede i ShapeUp fremover, og nå har altså skjønne Victoria hjulpet meg med bildene for de to neste utgavene. 

Det er alltid spennende å jobbe med nye fotografer. Jeg bruker vanligvis alltid de samme fotografene på ting jeg gjør, og synes det er veldig trygt og godt. Begge disse bor dessverre i Oslo, og jeg måtte derfor på jakt etter en ny fotograf lokalisert i Kristiansand. Jeg fikk flere tips og anbefalinger om Victoria, og etter shooten vi har hatt sammen i dag forstår jeg godt hvorfor folk er så begeistret for denne nydelige jenta. Hun forstod virkelig hva jeg var ute etter, og det var en stor bonus at hun både trener mye selv og har tatt mye bilder av crossfitere tidligere. Hun forstår hvordan en øvelse skal se ut, hun kan vinkler og kanskje viktigst av alt – jenta er en magiker med lys!


Resten av ettermiddagen blir rolig og avslappende for min del. Jeg er litt trøtt og rar i formen i dag, og da tenker jeg at en kveld så sofaen er helt innafor. Jeg skal prøve å holde meg unna bolle-vaflene i dag, og heller handle inn masse frisk og grønnsaker som jeg kan kutte opp, og lage en dipp til. 

Har dere en fin dag så langt? 

 

Smiiiil Maren

Hva søren gjør jeg nå?

Jeg er målløs. På under 24 timer har over 120 personer delt sine tanker rundt kosthold, og skrevet om sine egne kostholdsvaner. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg mistenkte at det var skremmende mye stress og kaotiske tanker relatert til mat hos unge jenter og gutter der ute. Jeg var også redd at flere spiste alt for lite, og hadde en hel haug av vonde følelser relatert til mat. Det er så vondt å få disse bekymringsfulle påstandende bekreftet. Jeg er takkennlig og stolt av hver og en av dere som er så tøffe og sterke at deler deler hisorie i kommentarfeltet. Samtidig sitter jeg nå igjen med en helt grusom følelse av håpløshet og utiltrekkelighet. For hva søren gjør jeg nå? 

 

Jeg har nå fått bekftet at så mange sliter og har et svært vanskelig forhold til mat. Jeg har så lyst å hjelpe hver og en av dem, jeg har lyst å gi dem en lang, varm, god klem, holde dem hardt og gi dem et slags håp om at ting kan bli bedre. Jeg vrir meg i frustrasjon over min egen utilstrekkelighet oppi alt dette. Jeg er verken psykolog eller lege. Jeg kan faktisk ikke hjelpe på noe som helst annen måte enn å fortsette å fremme min hjertesak, som er en sunn, sterk, energisk og glad kropp, som oser over av overskudd og bevegelsesglede. Jeg får tilbakemldinger fra så mange av dere at bloggen min er et pusterom og et positivt tilskudd til hverdagen deres. Vet dere hva det betyr for meg? Det betyr alt, absolutt alt! Jeg blir så rørt, ydmyk og så uedelig takknemlig for de ordene. Det er jo alt jeg vil!! 

Så tusen tusen takk for alle som har delt, takk for åpenheten og styrken dere har vist. Takk for at dere lot meg slippe inn i deres private tanker og følelser relatert til et vanskelig tema. Jeg skal gjøre mitt aller aller beste for å fortsette å inspirere til sunn, god, næringsrik og fristende mat, energiske treningsøkter og kanskje viktigst av alt – fortsette å ha fokus på den fine balansen mellom det hele. Jeg skal fortsette å dele godteripose på en onsdag, jeg skal dele de dagene jeg går hjem fra trening, eller når det går dager uten at jeg gjør noe mer aktivitet enn å gå til postkassen. Samtidig skal jeg også dele de gode turene i skogen, de harde intervallene, de gode styrkeøktene og prøve så godt jeg bare kan å smitte dere med tonnevis av treningsglede.

Jeg er takknemlig for dere, og føler meg heldig som får lov å skrive til dere hver eneste dag. Skal vi gjøre en avtale på at vi fortsetter sammen herfra? Hele gjengen. La bloggen være et sted dere får go´følelsen, et sted du er mer enn god nok akkurat slik du er, et sted jenter heier på jenter, og hvor hovedmålet er, at du skal løftes opp og kjenne på at du så absolutt strekker til. 

Aldri hadde jeg sett for meg den responsen som kom fra dere, men jeg er så glad at dere valgte å dele. Dette lærte jeg mye av, og jeg håper vi er flere som føler det slik. 

 

Smiiiil Maren

 

Hvorfor er mat så vanskelig ?

Jeg sitter her med en vond klump i magen. Jeg er bekymret, skeptisk og faktisk litt lei meg over flere av kommentarene som har kommet inn på bloggen den siste tiden. Kommentarene går på kosthold og regler rundt hva som er lov og ikke lov, såkalt ja-mat og nei-mat. Lesere forteller om mat som måles og veies, analyseres og overveies nøye før den skal spises. Det planlegges og vurderes, og det hele er på vei i en retning jeg får frysninger på ryggen av å tenke på. Dette er galskap! Jeg blir så lei meg over at unge jenter og gutters forhold til mat skal være så komplisert og vanskelig. Jeg kjenner virkelig på en sorg på vegne av alle dem som daglig kjemper en kamp mot kaloriene, og aldri får en pause fra det evige jaget etter det perfekte kostholdet.


Hva er det perfekte kostholdet tenker nok mange. Ikke spør meg – for jeg aner ikke hva som er det perfekte kostholdet for deg!  Vi er alle ulike, med ulike behov, ulike mål, og ulike forutsetninger. Vi liker ulike ting, vi trenger ulike ting, og vi er generelt ulike. Vi har ulike rutiner, og ulike hverdager, med ulikt aktivitetsnivå og ulik døgnrytme. Det sier seg selv at et kosthold som passer for en person, kan være helt feil for en annen. Det er da litt skremmende å se at kosthold kopieres helt ukritisk, med forhåpninger om samme resultat som den personen det ble kopiert fra. 


Jeg undrer meg over hva mine leser tenker om alt dette med mat, kalorier, dietter, proteiner, fett og karbohydrater. Hva tenker dere om frokost, lunsj, mellomåltider, middag, og kveldsmat? Hva tenker dere om måltidshyppighet, og mengder? Hva tenker dere om å spise sent på kvelden, og hva tenker dere om å spise frokost eller ikke spise frokost? Hva er dine erfaringer, dine opplevelser og dine meninger? 


Jeg vil utfordre mine lesere til å dele, helt dønn ærlig, en normal kostholdsdag med meg i kommentarfeltet. Hva du spiste til de ulike måltidene på en helt normal dag. Jeg tipper svarene vil være ganske så forskjellige, og det er akkurat det som gjør det så spennende og interresant. Jeg har respekt for at mange kanskje ikke ønsker å dele, og det er helt i orden. Jeg håper likevel at noen gjør det, for jeg vil så gjerne høre deres meninger om alt dette.

Jeg håper vi sammen kan få satt lys på, og snakket litt om dette med mat, og kanskje klare å få frem hva som gjør det så fryktelig vanskelig.

 

 

Smiiil Maren

 

Frokost, farsdag og nye prosjekter

God morgen hjerter. I dag er jeg så trøtt at selv en dobbel espresso og en energidrikk ikke kunne få opp energien. Det var fantastisk gøy i går, og jeg storkoste meg, så litt trøtt i dag er så verd det. Jeg har en god del ting som må gjøres nå på morgenen, før jeg skal møte en fotograf for oppstart av et spennende prosjekt. Etterpå er det rett opp til familien for å feire verdens beste pappa. Jeg hadde bare lyst å titte innom dere på morgenen og ønske dere en fin dag. 

Dere hører ofte om mammaen min her på bloggen, da det ofte er hun som er med på tur, med på trening, på cafe og byturer. Pappa er en like stor del av livet mitt, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg ringer han i løpet av en uke for diverse småting kun en pappa kan svare på. Pappaen min er helt spesiellt god, han er trygg, og omsorgsull, rettferdig og morsom. Jeg er uendelig glad i han, og gleder meg til å feire han med gaver og nydelig mat i dag.  

Nå er frokosten spist, og halve mailboksen er tømt. Jeg har lagt inn en liten 45 minutters time-out som jeg planlegger å tilbringe ute i skogen, så nå skal jeg knytte på meg tursko og kle godt på meg før det bærer ut på tur.

Hva er deres planer for søndagen ?

 

Smiiiil Maren 

 

Ingenting har endret seg

Mine foreldre har alltid sagt at når jeg var liten befant jeg meg opp-ned ved en hver mulighet som bød seg. Jeg stod aldri stille, og klatret opp i absolutt alt som kunne klatres på. Er det ikke deilig å se at noen ting ikke endrer seg? 

Jeg er fremdeles opp-ned så snart en mulighet byr seg, jeg vandrer rundt på hendene rett som det er, og jeg elsker å klatre og henge i ting. I dag var jeg på en forfriskende tur i skogen med mamma, og vi fikk begge et fantastisk flashback til mine barneår, når jeg i dag fant ut at det var på tide å klatre litt i trærne igjen. Vi lo og koste oss som bare det, og et par ganger måtte mamma komme til unnsetning når jeg prøvde meg på et par litt for heftige stunts oppe i tretoppene. 

Jeg har storkost meg i dag, og kjenner at jeg blir så lykkelig av slike turer. Mamma og meg hadde en fin prat om akkurat det med hverdagslykke i dag. Vi kom frem til at jeg er  jo i grunn helt ubeskrivelig heldig som kan bli så glad, og kjenne på en så sterk følelse av lykke kun ved å komme meg ut i naturen. Tenk så enkelt det da er å skaffe seg litt lykke hver dag. Jeg blir glad av å kjenne på vitalitet og friskhet. Det er godt å kjenne på en sterk kropp som fungerer, og ikke minst den herlige følelsen av å fylle hele kroppen med frisk luft. 


Nå er jeg hjemme en liten tur for å slappe av litt, og stelle meg for kvelden. I kveld er det bursdagsfeiring til en av mine aller nærmeste venninner, og jeg gleder meg til tapas og noe godt i glasset med nydelige jenter. 

Hva er deres planer for lørdagskvelden? 

 

 

Smiiiiil Maren

Fun when it´s done

Her kommer dagens FunFit økt som lovet. Overskriften lyver litt, for selv om det var grisetungt, så var det litt fun mens det stod på også. I dag var det satt opp et program på tavla, hvor hver og en av oss skulle gjennomføre hele økten to ganger. Til dagens økt trengte vi en boks å hoppe opp på, et hoppetau, en vektstang og et strikk til hjelp i pullups. Økter som dette har vi også gjennomført i team på to og to, hvor vi er sammen om å gjennomføre antall repetisjoner, men i dag var det altså kun opp til meg selv å få unna alle repetisjonene.

Programmet var som følger: 

  • 200 hopp med hoppetau 
  • 25 pushpress 
  • 25 pullups eller roing i ringer
  • 25 boxjumps
  • 25 overhead squat
  • 25 pushups 
  • 200 hopp med hoppetau 

Etter denne økten var gjennomført var jeg helt skjelven i kroppen, og jeg trodde jeg var ferdig med dagens økt. Det var jeg ikke! Det stod nemlig en ny spenstig utfordring for tur: 

  • 50 burpees
  • 50 hofteløft
  • 50 amerikanske situps 

En morsom, utfordrende og effektiv trening økt som hvertfall fikk meg til å presse meg langt ut av egen komfortsone. Det er vikrleig ingen konkurranse på Funfit, og jeg som alltid kjenner på dette prestasjnspresset føler virkelig ingenting på det på disse timene. Men likevel så ønsker man jo ikke å komme sist, og bare det holder som motvasjon for meg til å kjøre på og presse meg selv litt ekstra. 

Håper dere likte økten , kanskje noen av dere tar utfordringen om å teste den ut? 

 

Smiiil Maren