Innlegget om hvorfor mat er så vanskelig, og oppfølgningsinnlegget med mitt lille hjertesukk om hva søren jeg skulle gjøre nå har gitt mye respons, og aldri har mailboksen min vært så full. Flere av leserene begynte å sende meg private mail, hvor de desperat ønsket hjelp til å komme seg ut av sin håpløse situasjon. Det gjorde vondt å lese de sterke skildringene av den totsale håpløsheten, og den evige krigen mot mat, vek, utseende, og selvbilde. Jeg må bare gjenta meg selv, jeg er ingen psykolog, og jeg er ikke lege. Jeg har ikke kompetanse til å hjelpe her noe mer enn på den måten jeg beskrev i dette inlegget.
Blandt alle mailene som kom så dukket det også opp en mail fra ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. Jeg har lyst å dele et lite utdrag fra mailen med dere:
To av de siste blogginnleggene dine ‘Hvorfor er mat så vanskelig?’ og ‘Hva søren gjør jeg nå?’ traff meg rett i hjertet, og er noe jeg brenner for og jobber med daglig. Grunnen til at jeg tar kontakt med deg er nettopp fordi det ER hjelp å finne. Jeg jobber i organisasjonen ROS- rådgivning om spiseforstyrrelser som daglig leder av senteret i Oslo/Akershus. ROS er en interresse-og brukerorganisasjon og et lavterskeltilbud for alle som er berørt av et problematisk forhold til kropp, mat, vekt og trening og vi jobber forebyggende, men også direkte med mennesker som er berørt av problematikken, enten som brukere selv, som pårørende eller som helsepersonell/fagpersonell. Da jeg leste gjennom kommentarfeltet ditt til de to nevnte innleggene så skulle jeg ønske jeg kunne svare hver og en av dem at det er hjelp å finne! Det er råd å hente!
Jeg har lyst å dele kontaktinformasjonen til ROS, og jeg håper så inderlig at det kan være til noe som helst hjelp. Tenk så godt å få noen å snakke med, noen som forstår, noen som har masse erfaring og som kan være en støtte og en hjelpende hånd ut av dette mat-kaoset. Dere finner nettsiden her
Jeg måtte gjøre et lite søk, og se hva mer som finnes av hjelp, og da dukket IKS opp. IKS står for Interesseorganisasjonen for kvinner med spiseforstyrrelser. de tilbyr kurs og temakvelder. IKS har også en støttetelefon du kan ringe, og snakke med mennesker som forstår og som har egenerfaring på området. Dere finner nettsiden her.
Jeg tenker at når man står alene midt i kaoset så er det vanskelig å skulle finne frem til hjelpen selv. Jeg håper så inderlig at dette kunne være til litt hjelp. Tenk så godt hvis dette kan hjelpe, om så bare en eneste en av de tusenvis som leste innlegget, og de hundrevis som kommenterte og sendte mail. Jeg måtte prøve å gjøre noe, og i min egen begrensning, så håper jeg dette kan gjøre en liten forskjell.
Det er hjelp å få, dette er tilbud som er her til deg og for deg. Du kan være anonym hvis du vil, dette er kun ment som en støtte og et lys når du selv kun ser mørke. Det er hjelp å få, ting kan bli bedre og viktigst av alt – du er ikke alene!
En god klem fra Maren
Dette er første gang jeg kommenterer bloggen din, men jeg er ivrig tilhenger av at ros skal gis der ros fortjenes.
Du er så GOD, Maren! Din omtanke og raushet skinner virkelig igjennom her på bloggen, og det har bare blitt mer og mer tydelig i de siste innleggene dine. Du sprer et utrolig viktig budskap om matglede, glede over egen helse og funksjonalitet, selvaksept, og ikke minst det å ikke ta alt så fryktelig seriøst!
Jeg håper du tar til deg alle gode tilbakemeldinger, og aldri slutter å spre rundt deg med godhet og inspirasjon. Vi trenger flere med dine egenskaper her i verden 🙂
Sånn, det var bare det jeg ville si. Håper du får en aldeles strålende torsdag i den fine sørlandsbyen vår!
Du er virkelig ein fin person! Trur mange trengte dette innlegget 🙂
Takk for at du er en av de få trenings- og livsstilsbloggerene som faktisk fremmer sunne verdier. Du er en inspirasjon og et forbilde for alle som ønsker en psykisk og fysisk sunn livsstil. Fortsett sånn, Maren!
Jeg føler jeg bare må gi tilbakemelding på det jeg sitter og holder inne i meg selv nå. Jeg har hatt problemer med bulimi i to år, jeg gikk til den ene psykologen etter den andre, men ingenting hjalp. I dag har jeg et godt forhold til mat og trener hver dag, og jeg elsker det. Det jeg ønsker å dele med andre er hva som faktisk hjalp meg, det var egentlig helt tilfeldig.. Du Maren, du likte et bilde jeg hadde lagt ut på Instagram, jeg gikk da inn på din profil og fikk vite om bloggen din, etter det har jeg fulgt deg hver eneste dag, sammen med deg har jeg fått et helt annen forhold til mat. Så alt jeg ønsker å si til slutt er tuuuuuusen takk!
Vet du Maren, jeg tror du gjennom disse innleggene kanskje har gjort en forskjell, for noen, eller kanskje også mange. Først ved at du i det hele tatt tok opp temaet, deretter tok tilbakemeldingene og menneskers historier på alvor, og nå igjen videreformidlet informasjon hvor man kan få hjelp, og at det er hjelp å få. Blir nesten rørt av ditt engasjement og genuine ønske om å hjelpe 🙂
Når man strever med noe i livet, enten det er spiseforstyrrelser, sykdom, psykiske problemer, rusmisbruk, eller andre ting, eller er pårørende til noen som strever, så kan det bli ganske altoppslukende og vanskelig i hverdagen. Mange ganger er det ved en tilfeldighet at man hører om tilgjengelig hjelp, eller at man får det puffet og tar kontakt, fordi man er klar for det.
Det er god hjelp å få, uansett hva man skulle streve med. På internett kan man finne hjelp til mye, også til det man trodde det ikke var hjelp å få! Og ønsker å tipse andre lesere om ulike støttegrupper (i tillegg til annen hjelp); magien av å møte andre i samme situasjon, møte støtte og se at “det ikke bare er meg” og kunne utveksle erfaringer, kan være gull verdt 🙂
Håper du er stolt av bloggen din og jobben du gjør. Det burde du iallfall være! 🙂 Bloggere har stor påvirkningskraft på godt og vondt. Synes den skiller seg ut blant tusenvis av blogger, hvor du påvirker i en veldig god retning 🙂 Synes du gjør en god og viktig jobb for mange, i tillegg til å være et sted man sjekker innom for mer uformelle innlegg også, om stort og smått, treningsøkter, turer, mer og mindre viktige ting, hverdagen, litt glede og litt solskinn 🙂
Jeg har lest bliggen din lenge og liker den veldig godt – variasjonen er perfekt, fra trening, til latter og humor (apekatter), kosthold, hverdagslige ting, oppmuntring, gode dager og mindre gode dager – det var det jeg ville si at bloggen din er ekte og fin – men også leserne dine er “fine” . Ble spesielt imponert over innleggene i dag
Jeg har sagt det før, og sier det igjen, du er fantastisk <3 Tenk så mange jenter du når ut til, du er et fantastisk forbilde og jeg er sikker på at du er til hjelp og inspirasjon for mange! <3
De fleste ungdomsskoler, videregående skoler og høyskoler har også en helsesøster som er der til faste tidspunkt. Som oftest kan man sende mail/sms om at man behøver en prat. Samtalen er helt uforpliktende og åpen. Noen byer/tettsteder har også en helsestasjon for ungdom. De som jobber der har kompetanse på området og kan bistå med veiledning og hjelp videre. Dette er også et lavterskeltilbud, uten forpliktelser av noe slag. Man må aldri tenke at man ikke er syk nok til å søke veiledning og hjelp!
Jeg skriver for øyeblikket oppgave om ungdom og spiseforstyrrelser, så det er både spennende, trist og bekymringsfullt å se hyppigheten av problemet i dagens samfunn. Fortsett med å spre den gode, sunne, fornuftige og positive holdningen din rundt alt dette med kropp, kost og trening! 😀 Du har stor påvirkningskraft.
Har selv vært spiseforstyrret i en lengre periode i livet mitt – heldigvis er det fortid, og jeg håper de som er rammet av det etterhvert vil forstå at man ikke behøver å leve på den måten, og at ting faktisk blir bedre! IKS og ROS er forøvrig fantastiske organisasjoner, og jeg tror også det hjelper at profilerte treningsprofiler som deg også tar opp temaer som er vanskelig – og at balanse er nøkkelen. 🙂