Jeg tenker ofte på hvor annerledes livet mitt er, enn jeg trodde det skulle være. Da jeg var liten tenkte jeg på hvordan livet mitt som “voksen” skulle bli. Jeg så for meg at når jeg var gammel ( for meg var 30år skikkelig gammelt ) så skulle jeg ha jobb på et kult kontor, være gift, ha hus og to barn. Vel nå er jeg skikkelig gammel veldig snart ( hehe ) og jeg bor ikke i hus, jeg er ikke gift og jeg har ikke barn. Jeg har ikke en vanlig jobb på et kult kontor og jeg er overhode ikke der jeg trodde jeg skulle være. Jeg føler meg ikke som skikkelig voksen heller.
Jeg er 29 år, har en veldig annerledes og spesiell jobb, bor i leilighet, og det eneste barnet jeg har er en liten pelsdott. Er jeg skuffet over at livet ikke ble slik jeg hadde trodd? Overhode ikke! Jeg elsker å ha en annerledes, variert og unik hverdag. Jeg liker at jeg ikke føler meg som spesielt voksen, og langt langt i fra gammel. Jeg liker at det fremdeles er masse tid til å være ung, reise, utforske. Jeg koser meg med min litt spesielle hverdag, og jeg ville ikke hatt det annerledes.
En av de fineste tingene med min jobb er alle menneskene jeg møter. Tenk så enormt mange nye mennesker jeg har fått lov å bli kjent med gjennom bootcamper, treningsreiser, store og små treningseventer, gjennom bloggen, og alle de andre sosiale kanalene. Jeg føler jeg har venninner over hele landet, og det er helt ubeskrivelig fint.
La oss ta et eksempel. Jeg la ut på Snapchat for en stund siden at jeg hadde så lyst å oppleve Lofoten. På under én time hadde jeg invitasjon fra to ulike jenter, som bor i Lofoten, og som ønsket meg hjertelig velkommen. De ville hjelpe med både overnatting, organisere turer og det hele. Jeg blir rørt av slikt<3
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Jeg bare våknet litt tankefull over livet, hva jeg forventet og hvordan det så langt har blitt. Når jeg tenker på ting så får jeg lyst å dele, og de beste å dele med er dere <3
Nå blir jeg jo litt nysgjerrig da. Hvem er du, hvor gammel er du, og hva gjør du? Har livet ditt blitt slik du så for deg når du var liten? Jeg håper noen av dere tar dere tid til å svare. Det er så gøy å blir kjent med dere, og høre litt om deres hverdag, deres tanker og erfaringer.
Smiiil, Maren
Jeg er 25 år, akkurat flyttet tilbake til Trondheim etter ernæringsstudier i Oslo! Det siste året har jeg fått meg jobb som ernæringsveileder, holdt foredrag, jobbet i helsekost og hjulpet fine mennesker med å nå nye mål med helsen sin. Jeg skal studere personlig trener via Norges Idrettshøgskole, jobbe som gruppetrener og fortsette i jobben som ernæringsveileder til høsten. Jeg har ikke kjæreste, skal flytte et år hjem til mamma for å spare opp til master i England og kunne ikke trives bedre med egen tilværelse. Lever livet jeg ikke trodde jeg skulle leve som 6 åring, når jeg ville bli klesdesigner haha
Live mitt er overhode ikke slik jeg trodde. Jeg skule reise masse, ta meg en bra ut utdanning i utlandet og så klart barn. Alt det her skule jeg gjøre før jeg var 30, nå er jeg 28 år. Og ikke gjort noe av det.
Jeg møte mannen min når jeg var 19, gifta oss når vi var 23. Utdanning tar jeg nå i noe jeg aldri trudde jeg kom til og gjøre, koding. Men jeg elsker det live jeg har selv om det er tungt noen ganger. Men det er jo sånn det er og være menneske. Vi vet aldri hvor veien går og hva som skjer i morgen. Noe som er egentlig deilig. At vi kan bestemme vår egen fremtid selv.
Så fint innlegg.
Livet har ikke blitt som jeg hadde drømt om. Ennå. Men jeg er ihvertfall frisk (selv om jeg er skadet, så er jeg frisk og takknemlig for det), har stabil og god økonomi og eier egen leilighet. Men i drømmene mine handler det om kjærlighet og familie. Jeg har drømt om en mann lenge og alltid tenkt at når jeg er 30 så MÅ jeg har funnet meg en flott mann og dele framtiden med. Men den har ikke kommet ennå. Den drømmen Kværner mye for jeg er kjempe redd for å ende opp alene.
Har en jobb jeg trives med og kan se for meg den i mange mange år, selv om jeg sikkert vil ha noe nye utfordringer etterhvert.
Klem fra Anja, 30.
Jeg tror egentlig aldri jeg har hatt en konkret plan med livet. Men jeg er stort sett fornøyd med livet mitt til nå. 29 år, gift og har eget hus. En liten frøken og en til på vei😊 Utdannet ergoterapeut og personlig trener. Har reist masse rundt i verden både gjennom utdanning og på fritiden. Det er noe jeg elsker! Skulle gjerne hatt mer fritid til å være mer ute i naturen og bevege meg, så lurer på om det blir en liten endring i utdanningen for å få til det😊
Jeg blir snart 33 år, jobber som lærer i Oslo, er singel og lærer meg stadig å sette pris på livet slik det er heller enn å tenke på hvordan det skulle vært. Dette var ikke det jeg «drømte» om da jeg var barn, men det er som flere sier: livet skjer mens man er opptatt med å planlegge det.
Min plan var å være gift med 2 barn innen jeg var 25. Nå er jeg 25(fyller 26 neste uke), og barn er jeg ikke klar for enda. Jeg visste aldri hva jeg skulle bli. Jeg endte opp med å ta sykepleien og har jobbet som sykepleier i snart 3 år. Og den jobben er for meg ufattelig tung. Og jeg har brukt så mye tid på å finne ut hva jeg heller vil gjøre enn å jobbe som sykepleier. Jeg har prøvd både sykehus og kommune, og ingen av delene føles rett. Du vet den følelsen når du kjenner at noe ikke stemmer, men klarer ikke sette fingeren på hva? Livet mitt utenom jobb er helt fantastisk, og jeg har det så bra når jeg ikke er på jobb. Jeg har en fantastisk samboer, 2 herlige katter og et fantastisk lite hus. Og jeg skulle bare ønske jeg var like komfortabel i jobben. Så.. hva gjør jeg nå? Jeg vurderer en ny bachelorgrad, noe jeg kjenner gjør meg spent og glad. Så kanskje det er veien å gå? Å jobbe som sykepleier er gjerne ikke for meg. Og det har tatt meg 2 år å akseptere det. Men jeg er ikke den første som ikke velger riktig utdanning på første forsøk. Heldigvis.
Så fint innlegg!
Jeg er en 22 år gammel jente og man kan mildt sagt si at livet mitt i ferd med å bli det jeg egentlig ikke planla. Jeg venter en liten baby i september og det er ca 8 år før jeg “planla” å fa barn. Jeg og kjæresten skulle jo utdanne oss ferdig, jobbe, kjøpe hus, gifte oss osv. før vi fikk barn. Men av og til så blir ikke livet slik man planlegger og foreløpig lever jeg godt med det. Vi se hvordan fortsettelsen blir, men jeg gleder meg til fremtiden!
Ser du for deg å få barn i fremtiden?:)
Akkurat nå er jeg faktisk helt « i rute» i forhold til slik jeg håpte at livet skulle bli, og er veldig glad for det. Jeg er 24 år, ferdig utdannet sivilingeniør om 1 år, har hus og en hund sammen med min samboer gjennom 5 år. Jeg hadde kanskje ikke sett for meg å møte kjærligheten i så ung alder, og trodde vel heller at jeg kom til å være den evig single som adopterte som 40 åring. Jeg er veldig takknemlig for at jeg er har vært så heldig.
Da jeg var liten, så jeg for meg at da jeg var 30 skulle jeg være gift med verdens beste mann, ha to barn, hus med hage og en kul jobb. Vel, jeg er 29 (30 om noen måneder *hjelp*), bor for meg selv i en leilighet, har ingen barn, ingen kjæreste (men dater en ganske fantastisk mann) og en litt kjedelig kontorjobb.. Litt ambivalente følelser med å fylle 30 om noen måneder, men det skal vel gå bra 🙂
jeg er snart 23 år, er utdannet barne og ungdomsarbeider. Men det ga meg ikke nokk så søker jeg nye utfordringer og starter på sykepleien til høsten og mest sannsynlig på Sørlandet 😃
Livet mitt har absolutt ikke blitt som ønsket/planlagt. Når jeg var liten så jeg for meg at når jeg var 25-30 skulle jeg være gift, barn, hus og en bra jobb, og reist masse. Nå er jeg 28, har fått reist en del og er akkurat blitt gift, men ingen barn, hus eller jobb. Jeg klarte til slutt å karre meg igjennom en utdannelse jeg ikke likte og ble dessverre “syk” under utdannelsen. Så nå orker jeg ikke så mye annet enn å komme meg opp om morningen og gjøre de mest nødvendige tingene. Før hadde jeg fult av energi, trente mye (vært i Thailand på treningscamp😍 sammen), jobbet, studerte og elsket å være med venner, nå er alt dette bare en fjern drøm! Jeg håper og ønsker at en dag blir jeg frisk nok til å hvertfall kunne klare en deltidsjobb og orker å trene litt igjen. Savner virkelig mitt “gamle” liv! Heldigvis har jeg en fantastisk mann som gjør at jeg klarer å holde hode over vann. Uten han vet jeg virkelig ikke hva jeg skulle gjort!
Hvordan går det med deg og kjærligheten da Maren? ❤
Livet mitt er ganske annerledes fra ditt 🙈 To ting er likt og det er at vi er fra Sørlandet og er helsepersonell begge to 😁
Men jeg var 16 år da jeg fant drømmemannen, 18 da vi forlovet oss og flyttet sammen. Vi har pusset opp hus og reist mye. Jeg var 20 da jeg giftet meg og ville ha barn med en gang! Det gikk ikke, så det har blitt noen runder med prøverørsbehandling, jeg er evig glad for at vi fant ut av at jeg ikke kunne få barn så tidlig. For nå har vi fått hjelp, jeg ble 22 i vår og er gravid med et mirakel ❤️
Jeg er 28 år og livet er slik som jeg hadde sett det for meg. Jeg er ferdig utdannet, eier hus, er godt gift og gravid med vårt første barn. Dette var ting jeg ønsket å oppnå innen jeg ble 30 år.
Trodde jeg kom til å jobbe med hest, ha minst tre om ikke fire barn inne jeg var 30 og være gift.
Jeg er 28, har samboer, men er ikke gift. Har to barn, men skal ikke ha flere. Er arbeidssøker og sliter med å få meg jobb, men er utdannet barne-og ungdomsarbeider og jobber litt som vikar. Har hest som hobby, men ikke som jobb da det ble for mye av det gode. Lite viste jeg at jeg skulle treffe en veldig miljøbevisst mann og begynne og interessere meg for det jeg og. Vi møtes når jeg var 18 og har vært sammen 10 år allerede.
Livet mitt er heller ikke slik jeg trodde, men ville ikke byttet det bort mot noe!:)
Blir 26 år i august, har to jenter(en bonus og en biologisk) jobber deltid på bensinstasjon og vikar på videregående skole. Går deltid skole selv og utdanner meg som kostholdsveileder. Det er litt morsomt at jeg for 6 år siden, i 2012 la om livstilen og har vært fast leser av bloggen din siden da. Min absolutt favorittblogg 😍, var en de av de første “helsebloggene” jeg fant og nå utdanner jeg meg innenfor ernæring selv 😀
Mitt liv har heller ikke blitt slik jeg trodde. Jeg er 25 år nå. Da jeg var liten ville jeg ut av bygda der jeg har vokst opp. Jeg ønsket også å utdanne meg til noe men visste ikke hva, men det som var sikkert var at jeg ikke skulle bli sykepleier. Jeg har nå kjøpt leilighet i samme bygd som jeg har vokst opp, bodd hele livet mitt på Sørlandet og har nå jobbet to år som sykepleier😆 men trives veldig godt med det livet jeg har nå😃
Livet mitt har “gått etter planen” frem til nå. Jeg er 22 år, utdannet barnehagelærer noe jeg har ønsket å bli siden jeg var fem år. Jeg har kjæreste, og blir samboer i august i Bergen. Det hadde jeg aldri sett for meg skulle skje i år. Så denne sommeren skal jeg flytte fra Østlandet og over til Vestlandet hvor ny jobb i privat barnehage og samboerlivet venter 🙂 Min plan var å ta master i spesialpedagogikk i Oslo, men det får vente noen år.
Ønsker deg en fin sommer Maren <3
Tror det er best slik, at livet blir til imens man går. Selv er jeg snart 23 år og blir snart mamma. Ikke slik jeg hadde planlagt, men jeg ville ikke ha hatt det på en annen måte. Man kan planlegge mye i livet, men man regner ikke med hvor moden man vil være til forskjellige aldre, utvendige påvirkning eller hvem man møter på. Tror likevel at livet stort sett fører oss dit vi hører til. Til slutt. <3
Fint innlegg, jeg likte godt å lese alle de spennende svarene også. Jeg har to barn og jobber innen helse og trener litt på fritiden, har kanskje et «kjedelig» liv synes mange – men jeg elsker livet mitt 🙂
Jeg er 24 år, jobber i industrien og har allerede 11 år i arbeidslivet. Jeg har alltid trengt å kunne engasjere meg i noe utenom jobb og har hatt masse frivillige verv.
Jobbmessig har det blitt som jeg ønsket meg fra jeg var mindre, men noe som har overrasket meg de siste årene er at jeg setter mer og mer pris på fritiden min. Nå ønsker jeg helst å kunne la være å jobbe, og leker litt med tanken å prøve noe helt nytt, slik at jeg kan styre hverdagen mer selv. Kanskje noe innenfor interiør eller hund.
Nå har jeg og samboeren min akkurat kjøpt hus, så nå ser jeg frem til å kunne gjøre hva jeg vil med farger og slikt. Nå kan vi endelig skaffe oss hunder og, som får en stor hage å boltre seg på!