Sannheten er at jeg er livredd

Jeg blir helt dårlig av mine egne fremtidsplaner, og kjenner at nå har jeg dyttet meg selv akkurat litt lenger utenfor komfortsonen enn jeg er komfortabel med. Det begynte egentlig for et par uker siden. Jeg følte jeg var litt på stedet hvil på det meste, og savnet både utfordringer og inspirasjon. Så da kjørte jeg på da, og takket ja til skumle ting i både her og der. Det første var Crossfit-kurs, etterfulgt av et crazy hinderløp, deretter takket jeg ja til å holde ikke bare ett, men tre(!)  store foredrag, og like etterpå var jeg sannelig påmeldt et mosjonsløp også. Hei hvor det går, og når jeg først var i gang så booket jeg to møter i Oslo den kommende uken, som begge krever enormt mye guts for å gjennomføre. Steike heller. 

Nå sitter jeg her, alene på en cafe og prøver å forberede meg til alt sammen. På bordet foran meg har jeg en ingefær&sitron te og en heftig ingefær shot – for tror dere ikke nesa er tett og halsen er sår som sandpapir. Dette har jeg ikke tid til – jeg skal jo ut å tøffe meg som bare rakkern de neste dagene. 

Jeg har funnet ut at jeg faktisk ikke er en person som trives utenfor komfortsonen, sånn helt ærlig så hater jeg det. Jeg liker ikke å utfordre meg selv, jeg har det helt strålende innenfor trygge, kjente rammer. Jeg blir både usikker, redd og kjenner på et ordentlig ubehag i kroppen når jeg nå pusher grensene litt. Klumpen i magen er stor som en kampestein, og tankene driver risikovurdering på hvor vidt dette ender i total fiasko eller ikke.

Det kuleste nå hadde jo vært å bare kjøre på, skryte på bloggen av alt jeg får til, at jeg gleder meg til å utfordre meg selv, og presse grensene. Men det er jo ikke sannheten. Sannheten er at jeg er livredd. Jeg liker ekte, ærlige og vanlige mennesker som tør å si at de er redde, som tør å vise seg menneskelige og sårbare, og derfor er det viktig for meg å være et sånn menneske jeg også. 

Nå skal jeg slurpe i meg ingefær shoten, rette ryggen og ta meg selv i nakken. Jeg kommer nok uten tvil til å føle meg mye bedre når alt dette er gjennomført, for man vokser på utfordringer og det er sunt å være litt redd – tror jeg. Det sies at det er utenfor komfortsonen magien skjer – så da lukker jeg øynene og hopper i det. Let the magic begin….. 

17 kommentarer
    1. Det som er så fantastisk med å gjennomføre slike ting som man blir helt dårlig av, er jo at grensene for komfortsona flyttes utover. Derfor er det så viktig, så lenge det handler om ting du virkelig har lyst til å holde på med 😀 Jeg holder med jevne og ujevne mellomrom forelesninger for 50-150 mennesker i jobben min. Første gangen gjemte jeg meg på do 5 minutter før, og trodde helt ærlig at jeg kom til å besvime underveis. Jeg var så redd! Nå er det bare litt spenning i forkant, men mest av alt veldig morsomt.
      Et tips når det stormer som verst er å forsøke og zoome ut. Hva er det verste som kan skje? Om 100 år er allting glemt uansett 😉
      Lykke til, dette klarer du <3

    2. Å gå utenfor komfortsonen er kun godt etterpå, ikke mens man er i det;) Men sjelden man angrer på det i ettertid. Nå skal jeg snart på en time boxing på treningssenteret. Jeg gruer som fy, men jeg må bare se om gruppetimer med variasjon er det som skal til for å finne en treningsglede, jeg desverre aldri har hatt. Så nå satser jeg på at min vonde klump i magen er abs in the making og ikke en pekepinn på at dette er riv ruskende galt;) heier på deg!

    3. Hei Maren! Så fint å lese et så ærlig innlegg. Jeg holder også på med noe veldig skummelt og jeg er også livredd, men samtidig vet jeg at hvis jeg jobber hardt så kommer det til å gå greit (og kanskje til og med veldig bra, haha!). I tillegg så er det som en annen over her skrev: hvis det ikke går bra, så blir det uansett glemt og vi kan lære av det. Men det trenger vi egentlig ikke å tenke på, fordi det skal jo gå bra, hehe! Masse lykke til, dette klarer du 😀 Og forresten, kjempegøy at du snakker på snapchat!

    4. Men om du kjenner godt etter, kjenner du ikke et bittelite snev av skrekkblandet fryd eller spenning da? Du har jo tross alt akseptert alt dette skumle;-) Men en ting er hvertfall sikkert; det blir masse deilig mestringsfølelse i tida som kommer:-)

    5. Et fint og ærlig innlegg. Du er god til å sette ord på den uggne følelsen i magen. Vi er nok mange som har kjent på den, men flertallet gjør som du sier – unngår den, dropper det. Men da er det mye magi en ikke får oppleve.
      VI heier på deg! Husk på det noen skrev her lenger oppe, hva er det verste som kan skje? Ofte lager vi større katastrofer enn hva som er realistisk. Dette vil gå bra uansett resultat. For du vil kunne tenke etterpå at du satsa og gutsa, og du vil vokse på det!
      Hurra for forbilder som deg!

    6. Husk at det er en grunn til at «alle» vil ha en bit av deg, og det er fordi du er vanvittig dyktig, inspirerende og erfaren. Du er full av treningsglede og har et brennende ønske om å dele det du kan og vet! 🙂 Vær snill med deg selv når du skal bedømme innsatsen. Gi deg selv tid til å bli komfortabel med slike ting. Tenk at du er din egen bestevenninne når du skal evaluere egen innsats. Mitt beste tips når det gjelder å holde foredrag er å studere andre som du synes mestrer det godt, og lære av dem. Hva gjør de som gjør at det oppleves så bra? Så setter du ditt Maren-preg på det hele, da kommer det til å bli kanonbra! 🙂

    7. Meg: Det er helt sant, grensen flyttes og det er jo supert. takk for at du minnet meg på det, og så gøy å lese om dine erfaringer. Det var inspirerende <3 TAKK. sender deg en god klem, takk for at du tok deg tid til å skrive denn kommentaren 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg