I dag har jeg vært med på min første operasjon som sykepleierstudent, og det var en heftig opplevelse. Helt utrolig fasinerende, og spennende. Jeg har en enormt respekt for kirurger, anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere – for en jobb de gjør. Spesielt kirurgens ro, og perfekte finesse i håndbevegelsene var helt utrolig å få oppleve på nært hold. 

Etter praksis dro jeg direkte hjem til familien, for en rolig ettermiddag og kveld. Her har jeg fått tatt et deilig varmt bad, og fått servert nydelig laksemiddag. Det er noe helt spesielt med å komme hjem til barndomshjemmet, det finnes ingen steder jeg slapper av så godt som jeg gjør her. Så i kveld er det kun joggebukse, sofakos, god mat og kvalitetstid med familien som gjelder. Jeg er sliten i både kropp og hode, og kjenner at i dag måtte jeg rett og slett bare sette på bremsen. Jeg skal være så ærlig at jeg innrømmer at følelsen av å være sliten er noe av det jeg takler aller dårligst. Jeg blir irritert på meg selv, og nesten litt sint for at jeg ikke bare kan kjøre på – det er jo så alt for mye som skal gjøres, som nå ikke blir gjort. Jeg vet at den tankegangen er håpløs, og ikke føre noe godt med seg i det lange løp. Så i dag prøver jeg å ignorere irritasjonen over egen slapphet, og faktisk gi hode og kropp det de ber om, nemlig hvile. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg kjenner at batteriene nesten er tomme, og jeg trenger å legges litt på ladning. Det er ingen steder jeg lader så godt som her. Så i kveld lar jeg det bli med denne lille oppdateringen, så lover jeg å komme sterkere tilbake i helgen. Akkurat i dag trengte jeg rett og slett bare å ro helt ned, og hente meg litt inn igjen. 

Håper alt er bra med dere, og at dere har en fin torsdagskveld

Smiiil Maren