Reklame | MER og G-bil
Da var livets beste tur over, og jeg vet i grunn ikke helt hvor jeg skal starte for å oppsummere denne turen her. La oss begynne hjemme i kristiansand før avreise, og ta det derfra😊
Fredag 9 juli pakket vi til både fjell og by, for å være forberedt på alt. For reiseruten var i grunn ikke lagt så mye lenger enn til Odda på det tidspunktet. Vi durte ut til G-bil Sørlandsparken, og gikk låne en splitter ny Skoda Enyaq til turen. Norgestur i El-bil, hvordan blir det? Litt skeptiske begge to, men absolutt positivt innstilt lastet vi ned MER-appen for optimal lading underveis og durte på. Magnus var sjåfør og jeg tok meg av å være lade-sjef.
Ruten vår første dag ble: Kristiansand – Hovden – Haukeli (her var planen å komme til Odda, men grunnet at vi kom litt sent i gang fra Kristiansand + ladekø gjorde at vi valgte å overnatte et sted mellom Haukeli og Odda) Da var klokken 02 på natta og for å klare den planlagte turen neste dag, måtte vi ha litt søvn. Dette viste seg å være et smart trekk, da det var mye folk i odda, og overnatting ikke like enkelt. I tillegg var det fint å kunne sove et sted uten så mye folk rundt seg. Vi campet bak i bilen, med luftmadrasser og dyner. Helt nydelig❤️
Neste dag kjørte vi de siste 30-40 minuttene til Odda, og startet på den som ble omtalt som den mest spektakulære og høyeste toppturen i Odda. Nemlig Rossnos (1407 moh) Her sies det at utsikten og selve turen er flottere enn den velkjente Trolltunga, så fulle av forventning kjørte vi på.
Veien til Rossnes er komplisert i starten, noe vi fikk merke!! Stigningen starter fra første meter, og derfra går det bare opp, opp og atter opp. På toppen av en grusvei, like før en demning er det en minimal, bitteliten sti til venstre med en såvidt synlig T fra turistforeningen. Den gikk vi glatt forbi. Og med melding fra en lokal person i Odda som sa at jo skal du til Ross nos mp du krysse demningen så kjørte vi på med det, klatret oss ve demningen, opp en stige og vandret på en liten sti. Etter godt og vel 1 time på denne stien forsvant stien vår mer og mer, ingen skilting og det hele begynte å skurre litt. En såpass kjent tur burde da være skiltet? Vi møtte et annet par og gikk enda en time sammen med dem. Vi klarte oss oppover stupbratte fjell, grep tak i mose og grener og kjempet oss oppover. Puls på rundt 160-170 igjennomsnitt. Til slutt skjønte vi at her måtte det jo være noe galt. Paret vi gikk sammen med var svært turvante og ingen av oss forstod dette her. For det var jo ingen andre valg enn denne retningen, eller var det? Vi tenkte tilbake til demningen, søren heller!! Ny meling til lokal bekjent, som plutselig kom på at stien faktisk gikk FØR demningen. Det var mange år siden personen hadde gått turen, og forståelig nok husket hen ikke alle detaljer. Så, denne lille detaljen kostet oss 2 brutale timer og 700 høydemeter ekstra. Vi snudde å klatret ned igjen, som nesten var enda skumlere enn opp. Vel nede hadde vi et valg! Skal vi gi oss eller begynne den tøffe turen på nytt? Paret vi gikk sammen med valgte å droppe det og gå for en lavere topp et annet sted. Magnus og meg så på hverandre, og vi visste jo begge to at det er søren ikke sjans at vi gir oss. Vi kom hit for den høyeste toppen, og den er den vi skal opp! uansett 💪🏼😊
Så da pustet vi godt inn og ut, tok en sjokolade hver og startet på nytt på klatringen opp 1407 høydemeter opp Rossnos., Jeg hatet mye underveis, jeg var så sliten på et tidspunkt at jeg tenkte at dette var ikke verd det. Tom for vann og helt tom for krefter der vi trasket i bekmørk tett skog – men heldigvis på god sted og godt merket. Så åpnet det seg opp!!! Over tregrensa og alt det vonde var glemt. FOR et sted, flotte bekker nedover fjellsiden med masse friskt vann til oss, strålende sol, sauser, ei lita sæter og helt ubeskrivelig vakre omgivelser. Jeg er så glad jeg har Vlogget denne turen til dere, for det kan ikke beskrives med ord!!
Det var lang igjen enda, men nå var jo turen bare kos. Jada, det var bratt som fy og kroppen bar preg av å ha kost seg med 700 høydemeter FØR selve turen. men når man får gå mutters alene, med den personen du elsker høyest av alt, i slike omgivelser og i strålende sol. Ja da tror jeg sannelig jeg kunne gått i dagevis.
La oss ta et bilde bildedryss fra Rossnos:
En helt vill tur jeg aldri kommer til å glemme! For en opplevelse. Uten tvil den flotteste turen jeg har gått. Og til sammenligning fra i fjor når du gikk opp til Loen skylift, som vi følt svar uendelig høyt, så ligger denne toppen enda høyere. SÅ gøy ☀️😍
Etter turen var det rett å avgårde for mat og bading. På tur på bader man for å bli ren, så da var det ut i fjorden med oss. Forfriskende og herlig! Grillings og kos på en rasteplass vi fant. Aldri har en burger på grillen smakt bedre.
Videre dro vi for å finne an campingplass i nærheten av Bondshusvatnet og Rosendal. Vi fant etter lang tid et sted vi kunne sove, og sov enda en natt i bilen. Litt regn på nattestid gjorde det helt genialt å kunne sove “inne”.
Dagen etter var vi tidlig oppe, og ruslet den lille 30 minutters turen inn i Bondhusvatnet. Et kanskje noe oppskrytt sted hvis jeg skal være heeeelt ærlig, men absolutt gøy å ha vært der. Et vann som er litt grønt (men overhode ikke grønt hvis man sammenligner med feks Loen) og en liten båt. Koselig plass! Vi gikk inn kl 07 på morgen og var alene der, jeg hadde nok ikke stått her i kø for å ta bilder. Det finnes enormt mange bilder av dette stedet på sosiale medier og de er mildt sagt ekstremt redigerte, så ha det i bakhodet så du ikke blir skuffet hvis du skal besøke Bondhusvatnet😊
Etter Bondhusvatnet durte vi videre til Rosendal, og var på plass der før de i det hele tatt hadde fått åpnet det vakre Baroniet som vi i all hovedsak var der for. Vi ruslet likevel inn, og fikk sett den vakre plassen. Magnus bare lo av meg, og mente det var tidens pensjonist sted. Jeg synes det var nydelig❤️ mer om dette i vloggen!! hehe
Etter Rosendal satt vi oss i bilen, og endret totalt planer. Fra fjord og fjell, fant vi ut at det går jo faktisk ann at en ferie inneholder ALT. Vi ladet opp bilen, og satte nesa mot Oslo ❤️
Fortsettelse følger i del 2 😊
Smiiiiill Maren