I dag våknet jeg opp og hadde bare lyst å forsvinne under dyna igjen. Skitne glass og tallerkner på kjøkkenet, skittentøy på badet, matrester på benken, kaos i sko & klær i ganga, støv i stua, sand og støv på gulvet, kaotisk på treningsrommet med en haug av esker og rot. For lite søvn og for mye tanker. Bekymringer over ting jeg ikke får gjort noe med, tanker på ting jeg har tenkt tusen ganger fra før av, som ikke endrer seg med enda en runde tankekjør. Et sterkt ønske om å bare hoppe over mandagen og stupe under dyna igjen. En mandag så blå at det nesten gjorde litt vondt.

En kopp kaffe, to kopper kaffe, musikk, sol ute. Litt mer våken , litt mer positiv. Så kom jeg på min egen økt som jeg delte på bloggen i går. Den så rå gøy ut! men skulle jeg løpe så måtte treningsrommet og tredemølla trylles frem fra under et lass av tomme pappesker og rot. Og skulle jeg først rydde der, kunne jeg jo ta resten også.

Så da bare bestemte jeg meg!!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Håret opp i tutt, på med pulsklokka, høy musikk også var det i gang. Hele leiligheten ble støvsugd, hver minste lille cm saumfart for støv. 4 poser med søppel og tomgods. Flatpakking av alle tomme esker og ned i søpla med det. Tømme maskinen, sette på ny. To kjappe maskiner med klær. Høyere musikk på, øker tempo, flyr over leiligheten. Brette klær, rydde, kaste, fikse og ordne. Opp med verandadør og vinduer, inn med frisk luft og sol.

2 timer senere skinner leiligheten, og inne på treningsrommet er alt rotet borte. Mot meg lyser tredemølla. Jeg fisket frem min egen intervalløkt, propper i ørene for å få musikken enda høyere og mer intens, også løp jeg.

Jeg har drevet med seriøs trening i 15 år, men jeg tror aldri jeg har kjent på en så sterk endorfinrus som det jeg følte på i dag. Det føltes som bena løp av seg selv. Spillelisten jeg har på min faste løpetime, uke etter uke på treningssenteret jeg jobber på, dundret i ørene. Jeg følte jeg var tilbake i salen min, med den fine spreke, fantastiske gjengen min på møllene foran meg.

Alle kaos-tanker føk vekk, alle bekymringer bare slapp taket, og jeg følte jeg la igjen 10kg med negativitet på den mølla. Snakk om total helomvending!!!

Dette måtte deles med dere, og jeg håper du husker på dette neste gang du selv kjenner på en kjip dag. Du kan alltid snu det, du må bare gidde å ta det første steget.

Nå skal jeg komme meg i gang med jobb, og jeg har bestemt meg for å ta energien jeg fant på tredemølla, med meg inn i resten av arbeidsdagen🧡

Håper du har en nydelig mandag, og hvis ikke – husk at du alltid har muligheten til å ta en total helomvending💪🏼🧡

Smiiiil, Maren