Jeg blir helt dårlig av mine egne fremtidsplaner, og kjenner at nå har jeg dyttet meg selv akkurat litt lenger utenfor komfortsonen enn jeg er komfortabel med. Det begynte egentlig for et par uker siden. Jeg følte jeg var litt på stedet hvil på det meste, og savnet både utfordringer og inspirasjon. Så da kjørte jeg på da, og takket ja til skumle ting i både her og der. Det første var Crossfit-kurs, etterfulgt av et crazy hinderløp, deretter takket jeg ja til å holde ikke bare ett, men tre(!) store foredrag, og like etterpå var jeg sannelig påmeldt et mosjonsløp også. Hei hvor det går, og når jeg først var i gang så booket jeg to møter i Oslo den kommende uken, som begge krever enormt mye guts for å gjennomføre. Steike heller.
Nå sitter jeg her, alene på en cafe og prøver å forberede meg til alt sammen. På bordet foran meg har jeg en ingefær&sitron te og en heftig ingefær shot – for tror dere ikke nesa er tett og halsen er sår som sandpapir. Dette har jeg ikke tid til – jeg skal jo ut å tøffe meg som bare rakkern de neste dagene.
Jeg har funnet ut at jeg faktisk ikke er en person som trives utenfor komfortsonen, sånn helt ærlig så hater jeg det. Jeg liker ikke å utfordre meg selv, jeg har det helt strålende innenfor trygge, kjente rammer. Jeg blir både usikker, redd og kjenner på et ordentlig ubehag i kroppen når jeg nå pusher grensene litt. Klumpen i magen er stor som en kampestein, og tankene driver risikovurdering på hvor vidt dette ender i total fiasko eller ikke.
Det kuleste nå hadde jo vært å bare kjøre på, skryte på bloggen av alt jeg får til, at jeg gleder meg til å utfordre meg selv, og presse grensene. Men det er jo ikke sannheten. Sannheten er at jeg er livredd. Jeg liker ekte, ærlige og vanlige mennesker som tør å si at de er redde, som tør å vise seg menneskelige og sårbare, og derfor er det viktig for meg å være et sånn menneske jeg også.
Nå skal jeg slurpe i meg ingefær shoten, rette ryggen og ta meg selv i nakken. Jeg kommer nok uten tvil til å føle meg mye bedre når alt dette er gjennomført, for man vokser på utfordringer og det er sunt å være litt redd – tror jeg. Det sies at det er utenfor komfortsonen magien skjer – så da lukker jeg øynene og hopper i det. Let the magic begin…..