I dag har jeg kjeftet, hylt og skreket

Ååååååå denne dagen her dere. Jeg har vært så frustrert, så sint, og så full av følelser at dere vil ikke tro det. Jeg som i grunn alltid er glad, så har jeg i dag vært litt i andre enden av spekteret. I dag gikk det utover den stakkars mammaen min. Heldigvis er hun den stødigste, sterkeste, mest omsorgsfulle og klokeste personen jeg kjenner, så hun stod stødig som et fjell og lot meg tømme ut absolutt alt jeg hadde. Ingen har bare gode dager, og noen ganger kjenner jeg at jeg blir illsint og forferdelig frustrert over hvor fake og brutalt “perfekt” alle fremstiller livet sitt på sosiale medier. Det har i grunn ikke skjedd noe spesielt akkurat i dag, det har bare bygget seg opp over tid, og i dag smalt det. I dag måtte det ut. Jeg stod på kjøkkenet hos mamma og skrek av full hals: “HVORFOR KAN IKKE ALLE BARE VÆRE SEG SELV, PÅ EKTE, UTEN ALL DEN FORBANKA FALSKEHETEN.” 

Kan vi ikke bare si at i dag er jeg sliten, i dag tar jeg meg fri fra trening og alle fornuftige gjøremål, i dag orker jeg ikke, eller i dag er jeg lei meg. I dag er jeg akkurat sånn som jeg er – uansett om det er positivt eller fryktelig negativt. 

Jeg synes det er ordentlig vondt å lese at folk skriver at de tar seg fri, spiser hveteboller, nyter livet og har balanse i alt de gjør, så vet man at sannheten er at de  gjør det stikk motsatte. Det blir så feil å legge ut super-fornuftige og politisk korrekte ord, og bak fasaden et det en helt annen sannhet. Det bobler over hos meg. Kan vi ikke vær så snill å bare være oss selv, på godt og vondt. 

Jeg innrømmer lett at i dag har jeg vært sint, og jeg har vært vanskelig å være sammen med. Det vil si, jeg var vanskelig å være sammen med når jeg forsøkte å holde fasaden og late som alt var superfint. Når jeg til slutt bare slapp garden ned og fortalte hva som plaget meg, og fikk veltet ut alt sammen til verdens beste mamma, så ble det så mye bedre. 

Så i dag ble bloggen oppdatert sent, og i stede for å dele noen overfladiske ord om hvor god denne kyllingsalaten på bildene var, eller hvor koselig jeg hadde det på cafe. Så deler jeg heller akkurat det jeg tenker på i dag, og det føles befriende❤️ mer av det! 

I kveld koser jeg meg med Idol, taco med masse digg, og totalt lave skuldre. Jeg er avslappet, rolig og glad. Sånn blir man hvis man sier akkurat det man tenker på, forteller akkurat hvordan man har det, og bare er seg selv. Så ja til å være som man er, på godt og vondt. Mer av det. 

 

Klem fra Maren 

9 kommentarer
    1. Så herlig befriende at du deler slike dager også med oss. Det krever styrke og mot. Stå på videre Maren. E digger dæ 😊

    2. Hei Maren <3
      Jeg fikk lyst til å spørre om det kraftige sinne og frustrasjonen du beskriver er et signal om noe.. Kanskje du skal lytte til det. Et uttrykk for noe som presser seg frem, en vei man trenger å gå? Det sies at man ikke kan endre andre, man kan bare endre seg selv... Kanskje kan vi ikke få med "alle" andre på laget, men hver av oss må gå veien selv.
      Jeg mener at denne falskheten og "perfeksjonismen" er et sykdomstegn ved samfunnet vårt. Og jeg tror at bak falskheten og illusjonen om "perfekt" ligger mye frykt.. Frykt for avvisning, frykt for å skille seg ut, frykt for ikke å bli godtatt eller være "som andre".. Og mange strever sånn for å oppnå "skulle-burde".. Og det "positive" og "negative" er egentlig ikke positivt eller negativt; det bare ER. Det er VI som har kategorisert, bedømt og satt merkelapper på hva som er omtalt som "positivt" og "negativt".
      Kanskje kan vi, ved å lytte innover, gå vår vei og gradvis vise hvem vi er, både finne vår egen frihet og bli en inspirasjon for andre. Men det er ganske skummelt og tøft.
      Jeg kom nylig over en dikt av Hans Børli som traff meg veldig:
      Ett er nødvendig
      her i denne
      vår vanskelige verden
      av husville og heimløse:
      Å ta bolig i seg selv.
      Gå inn i mørket
      og pusse sotet av lampen.
      Slik at mennesker på veiene
      kan skimte lys
      i dine bebodde øyne.
      Så vakkert<3
      Hilsen meg, som jobber med dette selv, og som har en del frykter å møte, på veien mot å bli mer meg selv <3

    3. Har følt akkurat det samme i det siste, tømmer meg for all energi, og jeg lar meg selv tømme, det er det sykeste ved det… Jeg tror sosiale medier er blitt en plattform for å selge et eller annet. Inspirasjonen har dødd ut. Det gir ikke mening lenger… Takk for at du delte dette, føler med deg <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg