I april har det dumpet ned hele tre magasiner i min postkasse, og jeg har funnet meg selv i alle tre. Det er en helt absurd følelse, og hadde noen fortalt meg for noen år tilbake at jeg kom til å være bidragsyter i noen av Norges aller største treningsblader så hadde jeg ledd høyt, og sagt at det faktisk ikke er mulig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvorfor er det ikke mulig? Fordi jeg er livredd. Jeg er livredd for å takke ja til slike ting i ren frykt for å ikke klare å levere et bra produkt. Jeg er så redd for å ikke gjøre kunden (magasinet) fornøyd og enda mer redd for at leseren ikke skal like det. Jeg er livredd for oppmerksomheten. Det høres rart ut å si at jeg er redd for oppmerksomhet, hvordan kan jeg si  det når jeg skriver en blogg? Det er trygt å godt å sitte hjemme, i min store myke sofa, med macen i fanget . Jeg sitter der så trygt og koser meg med innleggene til mine trofaste gode lesere. Det er noe helt annet å ta steget ut av den trygge sonen, og gjøre ting som når ut til enda flere, som enda flere skal se og ha en mening om. 

Det er litt trist å innrømme hvor mye jeg sier nei til. Rett og slett fordi jeg ikke tørr. Jeg har fått mange spennende tilbud opp igjennom, men ender dessverre ofte opp med å takke pent nei. Grunnen er enkel – jeg er redd jeg ikke klarer å prestere og levere på det nivået som er forventet. Tåpelig? Ja så absolutt. Her er det mange ord jeg ikke liker, prestere og forvente er to av dem. Jeg liker de ikke fordi de kan være ment positivt, men likevel føles så inderlig negative. Det handler jo faktisk bare om hvordan jeg selv velger å innstille mitt hode og mine tanker. Jeg kan tenke at hjelp, her forventes det mye av meg, her må jeg prestere, livredd, krisetanker. Eller det kan snus helt rundt, så kult at de forventer mye av meg, her gleder jeg meg til å prestere og gjennomføre så godt som jeg kan. 

Jeg skal ikke dra dere inn i en lang tekst om selvfølelse, selvbilde, hvordan vi snakker til oss selv og viktigheten av dette. Jeg hadde bare lyst å lette litt på sløret, slippe dere litt inn, og dele med dere at jeg er redd jeg også. Livredd. Jeg jobber med dette, og har stor tro på at jeg kommer til å takke ja til så mye mer fremover. Fordi jeg har lyst, og fordi jeg er lei av å la egen frykt for å ikke prestere stoppe meg. Alle kjenner på forventningspress til tider, og det tror jeg er sunt, det skjerper oss og pusher oss til å bli bedre. Det må bare ikke bli så kraftig at det hemmer oss, og holder oss tilbake. Jeg har flere ganger nå, tatt steget ut av min trygge sone, og følelsen når man faktisk tørr er helt ubeskrivelig.  

Noen blir kanskje overrasket over å høre at det har krevd så mye av meg å gjøre det, og da tenker jeg at det er ekstra viktig å dele det. Om det er å gjøre slike ting, eller gå opp til en muntlig eksamen, et jobbintervju eller hva som helst, så vit at det er helt okei å være litt redd. Livredd til og med. Bare husk at det er du selv som bestemmer om det skal hemme deg, eller pushe deg. Det er du som bestemmer om du skal legge deg ned, la frykten ta over og gjemme deg fra alt som er utfordrende og skummelt. Eller ta et steg tilbake, tenke deg om, puste, også betstemme deg for å kjøre på – selv om det skremmer deg. Jeg velger fremdeles å gjemme meg bort og takke nei, men heldigvis så velger jeg oftere og oftere å hoppe i det, si ja og la det stå til. 

Ha en herlig søndag dere, og hvis du faktisk leste gjennom hele den lang teksten der så synes jeg du har vært god. 

Smiiiiil Maren