Hva motiverer meg til trening?

Jeg får så mye spørsmål om hvordan jeg klarer å være så motivert for trening, og hvordan det går an å være så glad i aktivitet, hvor kommer energien fra, og om jeg vær så snill kan lære det bort. Jeg har til og med fått flere forespørsler om å holde foredrag om dette temaet. Det er bare ett eneste lite problem – jeg vet egentlig ikke helt. Jeg sliter med å sette fingeren på en konkret ting som motiverer meg, eller akkurat hva som gir meg den genuine gleden.

Det som er fascinerende er at den gleden ved trening har bare blitt sterkere, og mer ekte, etter jeg startet sykepleierutdannelsen. Jeg tror kanskje det har en sammenheng med at jeg har fått en dypere forståelse for hvordan kroppen vår er satt sammen, alt som kan skje, alle sykdommer og skader som finnes, og at jeg er bare så inni hampens heldig som har en sterk, og vital kropp som fungerer. Jeg har ingen skader, ingen kronisk sykdom, ingen vondter og ingenting som holder meg igjen. Jeg er så ekstremt heldig som har en kropp som han løpe, hoppe, danse, og løfte. Tenk litt på det, du er søren så heldig som faktisk kan! 

Jeg har helt siden tidlig alder vært fascinert av kroppen vår, alt den kan og alt den får til. Alt kroppen vår selv ordner opp i, og sist men ikke minst alt den tåler. Du har denne ene kroppen, som du kan gjøre akkurat hva du vil med, så hvorfor velger du å la den svinne bort, fylles med usunnheter og aldri få utfordre seg selv? Kroppen din kan, du er skapt for bevegelse, så hvorfor holde kroppen igjen når den er skapt for utfordring og aktivitet? Hvorfor har vi kuleledd i hoftene, hvordan er bena satt sammen av ankelledd, kneledd og hofteledd, det er jo for at vi skal kunne bøye og bevege, løpe, gå og hoppe. 

Fotograf: Victoria Nevland

Nå skriver jeg meg bort, for jeg blir så ekstremt fascinert og imponert over denne menneskekroppen. Jeg tror det sitter såpass dypt, jeg tror det er her alt springer ut, og jeg tror dette er den egentlige grunnen til at jeg elsker fysisk aktivitet. Selvfølgelig er det også følelser involvert. Jeg er en endorfin-junkie. Jeg er avhengig av den endorfinrusen en god treningsøkt gir meg, det er en gratis lykkepille, og alle som har opplevd den magiske go´følelsen etter en treningsøkt vet hva jeg snakker om. 

Så hva motiverer meg til trening? Kroppen min fortjener bevegelse og aktivitet – det motiverer meg. God følelsen etter trening og endorfinene motiverer meg. Det å vite at jeg bygger en sterk kropp som skal tåle alle livets fremtidige utfordringer, slik som graviditet, fødsel, og alderdom motiverer meg. Det å vite at jeg har en kropp jeg kan stole på gjennom livets løp, og selvfølgelig en kropp jeg føler meg vel med. Fremgang på trening, og mestre nye ting gir også stor motivasjon. Alt dette motiverer meg. Trening er også en sosial arena for meg, og det gir meg stimuli på det planet også. 

Som dere skjønner er det vanskelig å sette ord på uten å skrive en avhandling, men jeg håper jeg har nådd ut med min tankegang om bevegelse fordi kroppen din fortjener det. Kroppen er skapt for bevegelse – så vær så snill å bruk den. 

Hva er din treningsmotivasjon? Del gjerne i kommentarfeltet. Jeg gleder meg til å lese hvorfor dere trener, og hva som motiverer dere. 

 

Smiiiiil Maren

29 kommentarer
    1. Tror du beskriver den beste motivasjonsfaktoren, nemlig lykken over at man faktisk kan. Har aldri tenkt på det på den måten før, men du beskrev det så godt 🙂 Tror motivasjonen min mye kommer av lykkefølelsen etter på + tilfredsheten med at man har gjort noe godt for kroppen. Også er det jo veldig morro å se fremgang også 🙂

    2. Min motivasjon til trening er at jeg ser resultat av treningen:) Jeg syns det er utrolig gøy å bygge muskler og mere at jeg lenger ikke har ryggproblemer. Før jeg begynte på trening var jeg alltid negativ mot treninsentere og kunne ikke skjønne at folk gadd å trene inne når di kunne trene i naturen. Men skjønner nå at ikke all trening kan gjøres ute hehe.
      Jeg syns det er utrolig morro å trene nå og se hvordan kroppen har endret seg på dette året;) Det er hvertfall min motivasjon, å se endringer:)

    3. Min motivasjon er det å kunne ha muligheten til å bevege seg, ha en god helse og holde seg i form! Jeg ser på trening som en avkobling i hverdagen hvor jeg legger alt til sides og kun fokuserer meg om kroppen 🙂
      Trener du mage ofte, eller er det noe du kanskje bruker å gjøre sånn 10 min iløpet av en økt? Bryr du deg om markerte magemuskler eller er du mer om å holde deg i form?<3

    4. Det som motiverer meg er hva trening gir meg både fysisk og psykisk, samt finne tilbake til den ekte treningsgleden og balansen som dessverre har forsvunnet litt for meg. Jeg har alltid vært glad i trening og aktivitet, både ute og inne – og var et aktivt ute-barn som elsket alt fra idrett, lek og frisk luft. Mitt mål er å finne tilbake til alt dette i en balansert form tilpasset et voksent liv og hverdag. Videre vil jeg også si at trening generelt gir meg en mestringsfølelse og en sunn innstilling til både kropp, helse og aktivitet, så fremt det foregår under kontrollerte former og mengder. Oppsummert er min motivasjon; helse og glede, men også mestring og selvfølelse 🙂

    5. Jeg har slitt utrolig med motivasjonen i høst, og det var nok resultatet av en nedadgående spiral. Startet med en langvarig forkjølelse, deretter lite bevegelse som gav mindre energi og så var motivasjonen blåst bort. Men nå har jeg endelig funnet tilbake til gode treningsvaner og med det kommer energien og motivasjonen krypende tilbake også. Trening gir masse energi, og motivasjonen for min del følger av resultater og at kropp og hode fungerer bedre i det daglige.

    6. Hei , trening har stor innvirking på menneskekroppen – menneskesinn – fysisk som psykisk. Det er ikke mye du skal vise deg frem i media uten å bli hetset. Da sier jeg til dem som gjør det – kom deg opp av sofaen å tren du også… MC

    7. Det er mye som motiverer meg til å trene! Trening gir betydelige gevinster for helsen, for eks: Trening (da helst trening hvor man belaster hjertet) reduserer sansynligheten for å utvikle hjerte og karsykdom, benskjørhet, leddgik og diabetes. I tillegg så bidrar trening til redusert dødlighet som er relatert til bl. a. hjerte og karsykdom. Trening reduserer også sansynligheten for å utvikle mange typer kreft (f.eks: brystkreft, tykktarmskreft, blærekreft ++).
      I tillegg til alle disse positive helseeffektene som gir trening meg økt velvære og masse energi til å komme meg gjennom en tung studiehverrdag 😀
      http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3501820/
      http://www.cancer.net/navigating-cancer-care/prevention-and-healthy-living/physical-activity/physical-activity-and-cancer-risk

    8. Jeg sliter veldig med motivasjonen for tiden, har vel faktisk vært sånn nærmest et år nå. 2015 startet med at jeg var mye mer sliten enn jeg noen gang har vært. Jeg er opprinnelig et A-menneske, som spretter opp av senga kl 06 om morgningen, men plutselig kunne jeg sove til kl 12 uten problemer. Gikk litt opp og ned frem mot sommeren, og plutselig ble mamma slått ned og havnet på sykehus, før de også senere fant hjernesvulst.. Og to uker etter den ble funnet døde faren min. Jeg skulle så gjerne kommet meg på trening, og jeg ser jo hvor heldig mamma er som har en så frisk kropp oppi det her, men jeg orker bare ikke. Kroppen min har forfalt så innmari det siste året, og det er så kjipt å kjenne på. Og så kommer angsten for å dra på trening når jeg har blitt så svak.. Jeg misunner dere som har en sosial arena på treningssenteret, det ser så utrolig gøy ut, det å dele den interessen! Har venner som trener jeg og, men ikke på samme sted eller til samme tid.. Jeg tenker hele tiden at jeg må dra meg selv litt mer i nakken, og det er et av målene mine for 2016. Jeg vil tilbake der jeg var frem til 2015; da trening var gøy! Beklager min lille utblåsing om sykdom og det hele her, men jeg trengte bare å få det ut akkurat nå:)

    9. Hei! Kan jeg spørre om noe litt ut av tema? hihi. Jeg lurer bare på om en så flott dame som deg har kjæreste? Vet at dette er noe du egentlig ikke skriver om, men litt sånn personlig er så kjekt å høre om! Ikke svar hvis du ikke vil <3

    10. Eller at du er hun som trener, og at det har blitt identiteten din. Selvforsterkende sak.
      Selv blir jeg litt motivert av treningsloggen min. Kan ikke ødelegge statistikken.

    11. Dette innlegget likte jeg – jeg blir motivert av å ha en kropp som fungerer og så er jeg enig med deg, det er svært motiverende – å trene fordi en kan

    12. Jeg tror alle vet hva som er bra for en, alle de positive sidene med å trene… Jeg klikket meg inn her, for å se om det var å hente for de som vil men får det ikke til. Hvordan kan jeg klare å få motivasjon til å komme i gang. Det jeg får i fra deg, er hva alle andre sier, og hva “alle” vet, men det er veldig mange av oss, som ikke kommer oss over det siste hinderet og kommer i gang. Ta meg selv, jeg vet at jeg blir glad hvis jeg kunne ha klart å ta av 20 kg, og kanskje 30. Og jeg vet at jeg må komme i gang, jeg har skiftet i bilen, det er bare å stoppe på vei hjem.. Men jeg finner ikke motivasjonen. Jeg sliter så veldig, kan krangle med meg selv på vei til bilen for hvorfor jeg må hjem. Jeg har trent før, og vet hva det kan gi meg, men jeg finner ikke gløden og motivasjonen lengre.

    13. Free me: Kjære deg, dette innlegget handler jo om min motivasjon, og det er helt naturlig at du kanskje ikke føler det på samme måte. Du har helt sikkert en annen motivasjon. Du må bare finne den. Du må kjenne godt etter, tenke deg godt om, gjerne sette deg ned med penn og papir og skrive ned hva treningen gav deg når du trente fast, skriv ned alle de positive tingene du følte på, hvordan du følte deg, og hva treningen gjorde med deg. Du må finne gløden i deg selv, for det nytter ikke hva alle andre sier – hvis du ikke føler det selv, så kan det være det samme! Jeg tenker også at det er smart å senke kravene, tenk at alt er bedre enn ingenting. Nå skal du i gang igjen , og hvert eneste lille steg er et steg i riktig retning. Kanskje kluet er å gjøre det på pur viljestyrke i begynnelsen, du trenger ikke ha lyst, du trenger ikke kjenne deg motivert, kanskje du bare må gjøre det, rett og slett bare for å komme i gang. Så vil gløden og motivasjonen komme snikende når kroppen får kjenne på det å være i aktivitet igjen. Ser du litt tanken? Noen gang må man bare bestemme seg, og bare gjennomføre, selv om det ikke frister, og man overhode ikke har lyst. Min tanke er da at lysten vil komme snikende etterhvert, og motivasjonen og gløden vil melde sin ankomst når kroppen får lov å bevege seg, øke pulse, få i gang svetteproduksjon, og kroppen får kjenne på endorfiner.

      Det er kun du som kan bestemme deg, du kan bli inspirert av andre, men til syvende og sist hviler dette på deg. Du sier selv har trent før, og da vet jeg at du kan komme i gang igjen. Hopp i det, og bare gjør det, og jeg tørr nesten garantere at gløden vil komme tilbake. Masse lykke til, og tusen takk for at du valgte å legge igjen en kommentar. Det krever mot å dele, og du var utrolig tøff. Motivasjonsklem fra meg

    14. Lena: Nå fikk jeg helt vondt inni meg, og først av alt vil jeg bare sende deg en god klem. Dette er en spesiell situasjon kjære deg, du har vært igjennom enormt store påkjenninger. Har du noen å snakke med?
      Jeg forstår du vil trene igjen, men kanskje det vil komme naturlig etterhvert hvis du får lettet litt på de tungene tingene, snakket ut og ha noen som lytter kun til deg. Jeg vil anbefale deg å snakke med fastlegen din, og få en henvisning til samtale. Det er ikke rart du føler deg sliten når du forteller hva du har opplevd med familien. I noen tilfeller kan trening hjelpe, og gi overskudd, og bli som en liten time-out. men det er akkurat like normalt at det blir motsatt. Ikke tyng deg selv meg tanker om at du burde trene osv. Jeg tenker alt til sin tid! Senk kravene ned, og ikke tenk at trening må være 110% innsats og beinhardt. Gå deg en tur, ha god musikk som gjør deg glad på ørene, og gå ute i frisk luft og dagslys. Start der, og ta ting i ditt eget tempo. Også vil jeg virkelig anbefale deg å snakke med noen, alt blir større og tyngre når man er alene. Ønsker deg virkelig alt godt. Klem fra Maren

    15. Jeg motiveres av følelsen jeg kjenner på etter jeg er ferdig på trening. Det er så superdeilig å sette seg ned med en god serie, noe god mat og kjenne at kroppen er sliten, men på en god måte. Jeg bare lurte på en ting, kunne du hatt en spørsmålsrunde snart? Med svar på videoblogg? savner flere videoblogger!! Ha en fin kveld, klem

    16. Min treningmotivasjonen henter jeg fra alt trening gir meg fysisk og psykisk. Jeg er vokst opp i en aktiv familie hvor faren min er tidligere personlig trener, friidrettsutøver og nå gymlærer. Jeg har løprt rundt i skogen, vært med pappa i styrkerommet og lekt på friidrettsbanen hele barndommen min. slik aktivitet har jeg aldri sett på som trening, det har vært lek og livsstil hele livet. Vendepunktet kom da jeg ble alvorlig syk som 17 åring. På det værste lå jeg en uke på akuttmottaket og kunne ikke engang gå på do alene. Jeg opplevde hvordan det var å nesten være død. Det å være så svak at bare å trekke pusten var et enormt tiltak kan ikke beskrives. det er helt forferdelig. Mot alle odds klarte jeg meg og er idag en frisk og rask 22-åring! 🙂 Bare tanken på å skulle bygge meg opp igjen fra sykdommen var totalt utmattende, men jeg var bestemt og med pappas hjelp bygget jeg meg saaaaaakte opp igjen. Jeg husker vi begynte med å trene på å bøye kroppen i posisjonene, så knebøye og markløfte kun stanga og deretter gjorde jeg små fremskritt, som plutselig ble større og jeg ble sterkere og friskere. Treningen reddet meg. Det er sykt for meg å tenke på at jeg nesten ikke kunne gå for noen år siden, og idag kan jeg fint knebøye 100 kg.
      Kort fortalt er min motivasjon det at jeg VET hvor jævlig det er å være svak, og rett og slett ikke klare eller ha mulighet til å trene. Jeg vet hvordan det er å ha en kropp som ikke fungerer, jeg har følt hvordan det er å bygge seg opp fra scratch og jeg har følt på alt det positive trening har gjort for meg. Jeg vet godfølelsen kommer under og etter treningen, uansett om det å komme seg på trening er et ork noen ganger. Jeg elsker å føle meg sterk og fungerende og ikke minst trener jeg fordi jeg KAN, ikke må.
      …det er kanskje teit, men av og til under trening blir jeg så lykkelig at jeg må felle en tåre. Jeg tenker tilbake på hvor jeg var og hvor langt jeg er kommet. Hvor sinnsykt heldig jeg er for å være i live og kan bruke kroppen min. 🙂

    17. Jeg har passert 50 år, så vidt, og føler en sterk motivasjon daglig for en eller annen fysisk aktivitet! Det er en stor glede i det å kjenne at kroppen fungerer, at man har energi i masser, og at man får fine naturopplevelser gjennom sykling, løping, skiturer og andre aktiviteter. Bonusen er endorfinene etter trening, at man får god samvittighet for egen mentale og fysiske helse!
      Det kan være vanskelig å finne denne motivasjonen innimellom, og det koster mye slit for å løfte seg opp til et greit nivå. Det sies at man må ha 10.000 timer ned kvalitetstrening, og et stort talent, for å bli verdensmester. Jeg tror at for å bli den beste utgaven av seg selv, rent fysisk, kreves noe lignende … og det er sykt artig underveis! Har man først kommet opp på et godt fysisk nivå, koster det også mindre å holde ved like og nyte!

    18. Jeg har alltid vært akkurat som deg. Elsket fysisk aktivitet, å prøve nye aktiviteter, trene styrke og ikke minst løpe. Jeg gjorde det av samme årsak som du snakker om her – fordi jeg var heldig som kunne. Som hadde en frisk, sunn og sterk kropp.
      I midten av 2015 fikk jeg imidlertid en alvorlig kronisk sykdom (MS). Etter dette har all motivasjon falt helt i grus, fordi jeg føler jeg må starte helt på nytt. Jeg er også usikker på om jeg noen gang vil kunne komme i like god form igjen, og jeg vet heller ikke om jeg noen gang vil kunne løpe. Dette gjør at jeg ikke ønsker å dra på gymet, fordi det minner meg om hvordan ting var før.
      Poenget med dette innlegget er imidlertid ikke hvor “fælt” alt er. Det jeg ønsker å få frem, er at jeg har lagt merke til at flere treningsbloggere skriver “tenk så heldig du er som er frisk”. Tenkte derfor bare å komme med et lite tips (konstruktivt ment). Hva med å skrive til de som starter helt fra bunnen av, en gang i blant? Eller skrive til de med spesielle utfordringer, som ikke har mulighet til å trene på den klassiske måten, 3-5 dager i uken? Til de som ikke er så heldige å være frisk? Du gjør jo allerede det i noen grad. Finnes sikkert andre som skriver om det, men jeg er jo så glad i bloggen din 🙂
      Savner følelsen av endorfinrus så uendelig mye, og aner ikke hva jeg skal gjøre for å komme opp av dette hullet jeg har havnet i.
      Ellers vil jeg bare si tusen takk for alt du deler <3

    19. Hei! Ville bare gi deg masse tommel opp for et innlegg med treningsmotivasjon helt fritt for utseendefokus. Det nærmeste du kom var vel det å føle seg vel i egen kropp, noe som faktisk er veldig viktig og som ofte er et naturlig resultat av trening, uansett kroppstype. Det er utrolig fint å lese, fokuset du har på glede, funksjonalitet og helse fremfor å se digg ut er herlig!

    20. Hei Maren 🙂
      Jeg motiveres av at hverdagen føles enklere og jeg er ikke lenger så giddalaus 😉 Det er vel tre år siden jeg valgte å kjøpe PT-timer og har hatt utrolig nytte av det. Tidligere trente jeg spinning og andre treningstimer, men nå viste han meg inn på styrkerommet og siden har jeg blitt der. Han viste meg intervaller jeg kunne løpe og siden har jeg løpt. Jeg melder meg på løp og motiveres veldig av at jeg KAN og kroppen blir sterkere.
      Jeg motiveres også av å gå inn på bloggen din – du skriver utrolig mye bra og motiverende. Flere ganger prøver jeg øvelser du viser og lar meg inspirere av deg 🙂
      Så tusen takk for det 🙂
      Ha en strålende lørdag!
      Nå går turen til Barrys Bootcamp for en skikkelig rå økt 🙂

    21. Linn: Fy søren så god du er!!! Har testet barrys en gang, og det er uten tvil den tyngste økten noen sinne!! Kos deg og ha en super helg 🙂

    22. Tusen takk for en liten oppvekker på en lørdag ettermiddag fine deg.
      Jeg tror mye av ‘feilen’ hos de fleste av oss er at vi tar den fantastiske kroppen vår for gitt. Jeg må innrømme at jeg ikke har vært veldig flink å ta vare på min heller, utenom i perioder. Helt til jeg i høst fikk en liten smell som gjorde at jeg ikke kunne trene/bevege meg skikkelig på to måneder. Jeg ble så sliten!
      Så nå har jeg tatt tak. Jeg har muligheten til å bevege meg, og en kropp som fungerer, det er ingen selvfølge. Med et bedre kosthold og bevegelse, så ikke bare fungerer jeg mye bedre i hverdagen, men også sover mye bedre. Med rikelig med vann blir også huden min mye bedre enn hva den har vært på årevis – og jeg har det mye bedre med meg selv.
      Takk for at du minner oss på hvor heldige vi faktisk er! Dette innlegget er lagret, og skal leses igjen så fort motivasjonen eventuelt faller igjen.
      Igjen, takk.
      Og god helg 🙂

    23. Det er vel egentlig en selvfølge å ha en sterk og sunn kropp uten skader og sykdommer når man er ung!
      Begge mine bestemødre fødte og oppdro 10 barn hver på hver sin avsidesliggende gård. Målrettet styrketrening og mye proteiner var nok ikke deres hverdag men de var i god form til de var minst 80 år og ble begge omtrent 90 år gamle!

    24. Hei!
      Min treningsmotivasjon er at hverdagen føles mye lettere på alle områder når jeg trener, spesielt psyken og jeg sovner mye lettere. Også føler jeg meg jo også mye bedre når jeg gjør noe jeg vet er bra for kroppen min, også på sikt.
      Stikker også jevnlig innom bloggen din for litt motivasjon og glede, liker verdiene du har. Klem

    25. Hei Maren! For eit flott innlegg! Eg er sjukepleiar sjølv, og kjenner meg att i refleksjonane du gjer. Me er so utruleg heldige!! Ein ting er å ha ein frisk kropp som tåler trening, ein annan er kor mykje ein kan førebygga ved å halda seg i form! Treningsgleda di er både sunn og inspirerande, du er god!
      Lukke til med bacheloroppgåva og fullføring av studiet, du har mykje å gleda deg til! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg