I skrivende stund har jeg et brett med boller til heving på badegulvet, og skal straks sette dem i ovnen, og ta en kjapp dusj før jeg skal opp til en av mine bestevenninner for en skikkelig jentekveld. Hun ble mamma for 6 uker siden, og jeg storkoser meg sammen med de to. Vi skal lage taco, kose oss med hjemmelagde boller, snacks og se på The Voice. Før jeg går så må jeg bare dele dagens løpetur med dere, den var nemlig spesielt fin.
I dag var jeg ute på en helt rolig løpetur i skogen. Været var grått, det duskregnet og den vanligvis så popolære turen rundt Odderøya var folketom. Jeg startet turen med musikk på ørene, jeg måtte forsøke å få i gang motivasjonen for denne løpeturen. Jeg jogget langs strandpromenaden, mot odderøya. Musikken hjalp, bena føltes greie og jeg ante antydninger til flyt i stegene mine. Det var når jeg kom opp på selve odderøya, og fikk skog på alle kanter at jeg virkelig kjente motivasjonen komme. Musikken måtte bort, den ble et forstyrrende element i en ellers helt magisk setting. Vakker natur – vasket ren av regnet, mektig hav med brusende bølger, vind som sveipet over svabergene og tvang bølgene til å slå oppover fjellsiden. Det var så vakkert å stå midt i det, oppleve det, kjenne naturkreftene. Jeg løp langs svabergene og inn i skogen, og der ble det stille. Helt stille, en slik deilig stillhet som kun de som er like glad i skog og natur som meg kan forstå. Jeg hadde for lengst glemt musikken, den ville bare vært i veien. På slike turer trenger jeg virkelig ingen elementer utenfra for å øke motivasjonen, den er der, helt naturlig og sterkere enn noe annet sted. Jeg elsker disse turene mine, alene, omringet av natur på alle kanter. Jeg føler meg så heldig som har en kropp som fungerer, ben som kan løpe, og muligheten til å ha så flott natur som nærmeste nabo.
Jeg la ut et bilde på min instagramkonto etter løpeturen i dag. Det var et bilde av stien inni skogen, og under bildet skrev jeg følgende tekst: “Sometimes it´s not about the workout, sometimes it´s just therapy”. Slik føltes det i dag, ren terapi – for både kropp og hode.
Er det noen av dere som kjenner dere igjen av denne beskrivelsen? Kanskje er det flere av dere som har et slikt forhold til skog og natur.
Smiiiiiil Maren
For en flott beskrivelse. Kjenner meg veldig godt igjen, elsker den følelsen der! Noen ganger glemmer jeg hvor deilig det er å løpe i naturen, men neste gang jeg kommer meg ut blir jeg påminnet av den unike følelsen de turene gir meg 🙂
Ha en fin helg Maren! 🙂
Når jeg er trist å lei meg, så må jeg gå tur i skogen for å få noe annet å tenke på. Men om jeg er sint, hjelper det med en tur i treningsstudio 🙂
Helt enig. I går var jeg på løpetur med hunden til mamma og pappa. En liten dachs, men jeg skal si deg de beina kan løpe. Og det var en av de beste øktene mine på lenge. Ikke fordi det var en superlang tur eller en skikkelig hardøkt, men det var så deilig å løpe i skogen. På grusveier. Blant trær og skog. Vi hadde noen minutters pause ved et vann. Der vasset hunden og jeg nøt solen, utsikten og selskapet og ikke minst gleden av å løpe. Frisk og rask. Stillhet. Ro i sjelen. Ble glad jeg.
Må også si at gleden hunden min viste var det det beste. Helt fra jeg sa ordet tur og fant fram løpe båndet til vi kom hjem. Ubetalelig. Glede. Og så søt og fredfull han bar resten av kvelden. Vi er bestevenner vi.
Ble et langt kommentar. Men kjente meg.så godt igjen i det du skrev, så måtte bare skrive!!
Hilsen Anja
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsen din, bortsett fra at for meg er det gåtur i skogen og ikke løpetur som gjelder! 😉 Skogen eller langs havet, gjerne i kombinasjon er de beste stedene å være for å la tankene flyte fritt! Bare eksistere mens man tar inn luktene, lydene og stillheten. Ah, kjenner jeg trenger en skogstur snart!
Når det kommer til balanse i kosthold, er du et eksemplarisk forbilde 🙂 keep it up 🙂
Anonym: Det vet jeg ikke, det går veldig opp og ned her altså. Flink i periode også mindre flink, men tusen takk:):)
Åh, blev næsten lidt rørt af at læse at nogen stadig værdsætter naturen på så magisk vis, som jeg gør selv.
Tusen takk for påminnelsen. Jeg er veldig glad i å gå i skogen for meg selv, men det glemmes altfor fort i hverdagen.
Takket være deg skal jeg komme meg ut i skogen i løpet av helgen 🙂
Så fint innlegg 🙂 Å gå eller løpe i skogen kan virkelig være terapi ja! Jeg faller liksom til ro med én gang, og hodet/tankene klarner på mystisk vis 🙂 Eller man kan bare nyte en tur ute. Løper ofte med musikk, men endel ganger må jeg også bare stenge det av. Lytte til naturens lyder eller stillhet, og være tilstede i naturen og kjenne på roen, og den følelsen av at man liksom hører hjemme der 🙂
Jeg har også hund, og som andre skriver over her, er det skikkelig herlig å se han nyte turene også! 🙂 Utforsker høyt og lavt, drar med seg pinner, ruller i gresset og må nedi “alle” vann- og gjørmehull for en badetur 😉
Som du skriver Maren; er glad jeg har en kropp som fungerer og kan dra på tur og trening, og at jeg har (oppdaget) gleden og magien ved å være ute i naturen 🙂
God helg! 🙂
Jeg hadde en slik løpetur i går også. Jeg løp langs veien, men den var nesten helt øde. Det pøsregnet på veien fram, men tilbake sluttet det nesten å regne og jeg kunne se solen skinne gjennom skyene i det fjerne.
for et herlig nnlegg! Du virker så sunn og balansert med kropp og trening du 🙂 Jeg har kronisk beinhinne betennelse og får ikke løpt.. Husker du skreiv at du hadde det, HVORDAN ble du kvitt det? Trenger tips 😛
Hei! Du har så fine negler. Mente jeg så du skrev noe om de, men fant ikke noe nå. Hvor er de fra? 🙂
Hei! Du har så fine negler! Mente jeg så du skrev noe om de, men fant det ikke nå. Hvordan negler er det og hvor får du de? 🙂
Kristine: Det er schellac , lagt på hos NIMUE HUD i festningsgata i Kristiansand 🙂
Hei! Så utrolig fin genser. Hvor er den kjøpt?
Julie: Den er fra merket Run & Relax