I dag regner det, blåser og er skikkelig ruskevær ute. Jeg var tidlig oppe, og har allerede vært en tur på butikken og har handlet inn masse godt. Denne dagen her skal være helt avslappende og fin. Jeg kjenner jeg er litt tankefull i dag, og har lyst å prøve å dele det med dere.
Dette innlegget har jeg hatt lyst å skrive lenge, men ikke visst hvordan jeg skulle formulere meg. Jeg tror nok mange tenker at jeg er enormt utadvendt, og super sosial, og det er til en viss grad sant. Samtidig så er jeg utrolig glad i å være alene, kan bli ekstremt usikker i store folkemengder og trives bedre med rolige hjemmekvelder enn sosiale party kvelder ute. Jeg hadde valgt en alenekveld hjemme over en fest 9 av 10 ganger.
Jeg skulle ønske det ikke var sånn, og har stresset enormt mye med dette de siste årene. Jeg føler meg annerledes, unormal, sær og kjedelig. Jeg ser så mange av jentene jeg kjenner som er ute kveld etter kveld, raver rundt og tenker ikke konsekvens for fem flate øre. De levere totalt fritt og hemningsløst, og på en måte misunner jeg dem, og på en annen måte er jeg også glad for at jeg ikke er sånn….. Gir det mening? Jeg har ofte ønsket at jeg ikke hadde denne siden ved meg, den innovervendte, stille, litt sære, sjenerte og usosiale siden. Det føles så annerledes enn alle andre.
Dette har plaget meg lenge, og det var ikke før jeg leste en artikkel om det å være introvert at jeg tenke at hm, er det et navn for dette. Er det flere som trives best alene, og som føler de er de eneste som har det sånn. Det er et ord som beskriver dette, og det kalles introvert. Jeg leste litt mer, og kjente meg igjen i så mye rundt dette med å være både sensitiv og introvert. Samtidig er det mye der jeg ikke kjenner meg igjen i, og den delen av meg som er Pt, holder treningsreiser, foredrag og står frem for hele Norge på sosiale medier, kjenner seg overhode ikke igjen i beskrivelsene av en introvert person.
Så, kan man være begge deler? Kan man være både utadvendt og introvert?
Maren
Hei Maren 🙂
Jeg tror mange flere enn du tror kjenner seg igjen i dette 🙂 Å være introvert er fryktelig vanlig , men jeg tror det er en ting man blir mer bevisst på med årene 🙂 Introverte henter energi når de er alene, mens ekstroverte må være sosiale for å hente samme energien 🙂
Det er facinerende hvor forskjellig mennesker er skrudd sammen. Jeg tilhører så absolutt den introverte kategorien, er kanskje litt mindre utadvendt enn deg, introverte kommer i mange versjoner 🙂 Men det som går igjen i alle introverte er at vi er ikke redd for å ha alenetid, vi nyter det, vi bygger oss opp igjen 🙂
Vær stolt av den du er og ikke glem hva du har oppnådd med å være deg selv 🙂 klem 🙂
Dette var som å lese om meg selv… nesten litt skummelt :p Føler det HELT likt! Tenker ofte at jeg skulle ønske jeg var som flere av venninnene mine med spontane byturer, trene når d passer seg i ny og ne, shoppe alt av nymotens klær og være med på alt av d sosiale som skjer. Men ender opp med å velge å bruke frihelger på å trene, nyte lange turer alene, og se på netfix i senga. Haha!. Men er ikke ensom av den grunn, har mange venner og venninnekvelder er noe av det beste jeg vet! Så ja, jeg tror det er mulig 🙂 Og dessuten veldig viktig å trives i eget selskap!
Ja, det kan man! Jeg er akkurat slik som deg her – elsker å lede, skape og “styre på”, men det er ingenting som slår å finne roen hjemme, feks på kjøkkenet eller med et inspirerende tv-program 😀 Det jeg har lest om introverte utadvendte er at de trenger ofte lengre tid på å hente seg inn igjen etter mye sosialt, feks mer og dypere søvn, ekstra bra (og mye mat) mye alenetid. Dette stemmer veldig bra med meg, så kanskje du også kan kjenne deg igjen i det? <3 Jeg kan også legge til at jeg eelsker å bo alene i en hjemmekoselig leilighet og det å bare bo alene er en perfekt måte for meg å "lade opp" på :). Mitt inntrykk er at vi kanskje setter pris på alle delene av livet på en litt sterkere måte og spesielt kontrastene.
Ha en perfekt lørdag! <3 Jeg måtte sove 10 timer i natt for å lade opp til en supersosial og lang dag på jobb og nå er jeg så klar for det 😀
Kjenner meg godt igjen i deg 🙂 har det akkurat på samme måten og trives godt med det:)
Det er jo bare livet. Må man ha navn og merkelapper på alt?
Jeg har det likt! Jeg er utrolig glad i å være alene og ha tid for meg selv, samtidig som jeg “avhengig” av å møte noen hver dag. Av og til en ganske slitsom kombinasjon, hehe. For meg gikk det opp noen lys da jeg leste om høysensitivitet, og merket plutselig at jeg fikk mer “aksept” for meg selv og hvordan jeg er. Anbefaler å lese litt om det, tror mange kan kjenne seg igjen!
http://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/ti-tegn-pa-at-du-er-hoysensitiv-2509260
Kan bli en utfordring om man får barn😌😉
Signerer beskrivelsen din, og det føles fint å lese at du som står i rampelyset poster innlegget😊Superflott! Og det er du også👍
Mye klokt i kommentarene, jeg er enig jeg tror tilogmed det er lurt å prioritere begge deler. Det gir overskudd på hver sitt vis
Ha en fin lørdag
Herlig innlegg, og ikke minst inspirerende blogg. 😀 Har vært leser en stund, men aldri kommentert, så here we go:
Tror det er mange som kjenner seg igjen i dette med å ikke helt klare å plassere seg i den ene eller andre kategorien.
Når man befinner seg midt mellom de to kalles for å være “ambivert” 🙂 Det er absolutt ikke noe sært med det, faktisk kan det tenkes at flertallet av oss er litt både óg. Det er jo snakk om et personlighetstrekk der introvert vs. ekstrovert markerer ytterkantene i trekket – dermed vil de fleste samle seg rundt midten av kontinuumet. Digger at du setter litt lys på dette. Er sikker på at det er flere som føler de bør tilhøre den ene eller andre kategorien uten å helt klare å plassere seg. Vi må huske på at dette bare er kunstige kategorier, og gi litt f* i hvilken kategori samfunnet mener vi bør tilhøre, evt. i hva andre mener vi bør bruke lørdagskvelden på <3 Ha en super helg videre!
Mvh psykologstudent
Dette er kjempespennende! 🙂 Man kan absolutt være begge deler. Når man snakker om å være ekstrovert eller introvert, så har jeg lest at alle har begge deler i seg, men at man definerer seg som det ene eller det andre ut fra hvordan man i hovedsak er som person. Noen kan for eksempel være introverte, men ha en jobb som krever at de er mer ekstroverte og da gå inn i den rollen på jobb. Litt sånn du har det, kanskje?
Det finnes en bok som jeg ikke har lest, men som ser veldig spennende ut om temaet: http://www.mariannedebourg.no/2014/03/13/stille-introvert-styrke-i-en-verden-som-aldri-slutter-a-snakke/
Dalai Lama har et fint sitat som passer godt for introverte mennesker: ?When you talk, you are only repeating what you already know. But if you listen, you may learn something new.?
Så flott skrevet. Kjenner meg 100% igjen!
Det er akkurat sånn jeg er! Jeg er introvert, men likevel utadvendt og sosial. Jeg foretrekker tusen ganger mer å sitte hjemme enn å dra på fest, mens jeg koser meg masse med mine nærmeste, som er mine beste venner, kjæreste og min fine familie. Likevel kan det også kreve mye energi og jeg kjenner meg ofte tappet i etterkant.
Ja, jeg følte meg annerledes før, for jeg er helt motsatt av min eldste bror og min lillesøster, mens min mellomste bror og jeg er kliss like. De andre er party people, mens vi er hjemmekjære og “rolige”. Trening er derfor noe som gir meg veldig mye, da jeg kan få utløp for å være sosial samtidig som jeg får utløp for energien min.
Denne helgen er typen med familien sin, og jeg ble invitert samtidig som jeg ble invitert av mine foreldre til å dra til Røros med dem. Nå har det seg sånn at jeg har bachelorveiledning på mandag og hadde ikke rukket tidsnok til avtalen, mens en helg hos en brautende og masete familie (no offense, er veldig glad i svigers, haha) føles bare helt feil. Jeg trenger egentid samtidig som jeg trenger nærhet med folk jeg aldri ser. I dag fikk jeg nettopp gjort det, og i kveld skal jeg ha egentid med meg selv, med spa og ro. Gleder meg egentlig sykt mye. Skal bare gjøre ferdig notater så skal jeg plante rumpa i sofaen 🙂
Ha en fin helg, Maren!
Går absolutt å være både introvert og utadvendt da utadvendt ikke er motsetningen til introvert. D.v.s at man trives i eget selskap uten at man nødvendigvis er innadvendt og sjenert.
Tror mange kjenner seg igjen i beskrivelsen din, men man tenker kanskje at alle andre er superspesialen fordi det er dette/disse man legger mest merke til.
Jeg er utadvendt og har ikke problemer med å snakke for meg. Jeg trives blant andre mennesker og synes middager og fester er gøy, men har også behov for å være (alene) hjemme og slappe av av, rolige helger, lange løpe- eller gåturer. Hvis det skjer altfor mye på en uke, som kanskje isolert sett er gøye hver for seg, kan jeg bli litt sliten hvis jeg ikke får nik tid til å bare slenge meg på sofaen alene. Og da er det ikke nødvendigvis av fysiske årsaker jeg har mest behov for å slappe av, men det fysiske.
Men når jeg først er sosial er jeg ikke akkurat den som er mest stille….Hehe. Det er nok som Thia over her sier, at de færreste av oss befinner oss på ytterpunktene introvert/ekstrovert, men et sted langs aksen, så kan man være litt mer på den ene siden en den andre.
Ja kjære Maren, det går an! Jeg kjenner meg mye igjen. Jeg setter pris på sosiale setninger og liker å ta en fest inn i mellom, men må alltid får alenetid og hente meg inn i etterkant. Jeg kan bli stresset når det er flere helger i rad med sosiale happenings(hvilket betyr lite tid å hente seg inn i mellom),men synes det er svært vanskelig å si nei uten “gyldig grunn”. Jeg opplever akkurat som deg at folk som ikke er sånn ikke helt forstår, og “det burde jo være mye mer gøy med en fest enn å ligge på sofaen!” Glad for at du løfter temaet, så tenker jeg at vi er akkurat sånn som vi er,og det er ikke noe feil med det:)
Tusen takk for at du deler dine tanker 🙂 jeg er like gammel som deg og har det på akkurat samme måte. Har vært introvert og sjenert siden jeg var barn. Likte stort sett å leke alene. Syns dette med introvert og ekstrovert er veldig spennende og begynte å lese mer om det etter at jeg hadde hatt litt om det på skolen. Ble på en måte litt lettet over at det faktisk er flere som har det sånn. For jeg har aldri likt å være sammen med masse folk. Blir alltid helt tom for energi etter å ha vært i et bursdagsselskap eller lignende. Men samtidig så kan jeg være veldig utadvendt i sammen med noen få eller på steder som er trygge. Så man kan være både og. Har lest at det er ingen som er enten eller 🙂
Skjønner akkurat hvordan du har det, jeg tror det er en god kombinasjon jeg 😊👍🏻Og forstår ikke hvordan Silje mener at det skal bli en utfordring når man får barn? Jeg har fire barn, er trener for tre håndballag, styrer og organiserer i tillegg til at jeg har en jobb hvor jeg instruerer og veileder og er med mennesker hele tiden. Samtidig elsker jeg å være alene og takker ofte nei til sosiale sammenkomster, nettopp fordi jeg trenger litt tid for meg selv. Vær den du er du, Maren. Du er den fineste bloggeren med de beste verdiene, og den eneste jeg følger ❤️ Din rørende kjærlighet til dyr og mennesker og din ærlighet er helt fantastisk, blir alltid glad av å lese bloggen din, også når du deler mer personlige ting 😊
Det er koseligt di to gangene i åre, der man er på fest og har det kjekt. Det kan være helger der eg er smålig misunnelig på veninna som sender Snap fra fest, men ikkje lenge… For eg trives så mye bedre i sofaen med familien, kjæresten eller bare aleina. Det er jo bra å gjøre det man selv koser seg med.
You and me both, baby!😘Ingen er enten eller. Det du skriver er som å lese om meg selv, og det er nok mange som har på samme måten. Det gjelder bare å stole på magefølelsen og hente energi der det er riktig for hver enkelt. Alene, med få personer eller mange.
Much love❤️
Kjenner meg så igjen! Men jeg tror jeg liker pt rollen og framstår utsdvent nettopp fordi man tar på seg en rolle. Det er meg, men den helt nakne meg er ho som er usikker sosialt og vil hellee være hjemme!
Introvert
Extrovert
Ein mellomting, som du beskrive, kalles Ambivert. Då e du både extrovert eller introvert, variere ka du e.
Åh, jeg kjenner meg SÅ igjen i det du skriver, Maren! Jeg føler meg også ofte kjip og kjedelig når venninnene mine er ute helg etter helg, og jeg 9 av 10 ganger takker nei til å være med, og om jeg blir med dem, så er jeg hun som aldri blir full, men som tenker (kanskje litt for mye) på at det kommer en dag i morgen som jeg ikke vil ødelegge med verken å sove lenge eller å være fyllesyk. Jeg føler at jeg verken har tid eller lyst til å være med på fest, men samtidig så kjenner jeg at jeg føler meg litt såret og ensom når jeg ser hvor gøy de andre har det, selvom det er jeg selv som har valgt å ikke være med. Noen ganger så føler jeg at jeg er kjedelig for venninnene mine når jeg er med ut, fordi jeg ikke liker å drikke så mye, å ta helt av eller å prate med mange jeg ikke kjenner. Heldigvis så har jeg et liv jeg stort sett trives godt med, men noen ganger skulle jeg ønske at jeg var litt mer spontan og sosial… 🙂 Men det er uansett fint å lese at vi er flere, og at jeg ikke er den eneste som føler det sånn!:-)
Kjenner meg veldig igjen jeg også! Elsker å være sosial og er utadvendt, men velger også å være hjemme eller på jentekveld med sofakos og TV framfor en fest 9/10 ganger. Har ofte tenkt med meg selv at jeg er kjip fordi jeg ikke er like mye med eller like spontan, spesielt i studentmiljøet, men har etterhvert innsett at det er sånn jeg liker det. Jeg liker å våkne om morgenen å ha energi til å løpe meg en tur, lage en god frokost jeg kan kose meg med eller bruke dagen på ting jeg selv vil/trenger å sysle med, til fordel for å våkne fyllesyk og sove bort halve dagen. Dette gjør også at de få festene jeg er med på velger jeg å være med på fordi jeg genuint har lyst, og da blir de få gangene også som oftest verdt det og gøy.
Og der følte jeg meg plutselig litt mindre sær, rar og annerledes. Takk for at du deler! Godt å vite at det ikke bare er meg
Selvfølgelig kan man det! Selv er jeg introvert med et snev av ekstrovert. Det finnes like mange måter å være introvert og ekstrovert på som det finnes mennesker i verden. Anbefaler å titte innom siden “Canceled plans” på Facebook. Der er det så mange fine bilder, tegneserier og artikler som jeg kjenner meg igjen i. Og ja, det er helt ok å heller ville være hjemme alene en lørdags kveld enn å ville gå ut. Og det er så bra at noen skriver om det og torer å si det høyt for jeg tror veldig mange føler seg “teite” for at de har det slik.
det finnes et ord som er midt i mellom intriger og ekstrovert. det hete ambivert
Heihei,
Kjenner meg utrolig igjen i nesten alt du skriver her 🙂 Har også følt meg veldig alene om det, og føler meg “kjedelig” i forhold til alle venninnene mine. Har flytta til ny by for å studere, og det er nesten “forventet” at man skal feste flere dager i uken. For min del fikk jeg min dose i fadderuken for en goood stund fremover! Hyggekveld fremfor fest 9/10 ganger ja!
Hei,
Jeg er helt lik deg. Stortrives hjemme, og er veldig usikker i store sosiale sammenhenger. Jeg elsker rolige hjemme kvelder med god mat og drikke, og slik har jeg vært så lenge jeg kan huske. Party og fylla har liksom ikke vært noe. Jeg elsker å trene og være aktiv, og trives i mitt eget selskap. Helt motsatt av de rundt meg.. Følt meg veldig annerledes og rar, men slått meg til ro med at slik er jeg og slik trives jeg. Noen synes kanskje jeg er kjedelig, og det skal de få lov å synes 🙂 Så du er langt ifra alene 🙂
Kjenner meg igjen i det du sier 🙂 Jeg har følt siden jeg var yngre at det å være introvert har vært en negativ ting, noe jeg har lært at det absolutt ikke er. Fikk alltid høre at jeg måtte være mer utadvendt på skolen og føler at alle jobber søker etter en som er utadvendt. Dette har gjort at jeg har tenkt at min introverte side ikke har vært bra nok. Og har trodd at det å være utadvendt var sånn man måtte være for å fungere i samfunnet, men det er det ikke. Alle er forskjellige og jeg tenker at de fleste er både introvert og utadvendt. Føler det har vært for mye fokus på at man bør være utadvendt, men det å være introvert er også veldig bra! Vi er gode nok uansett!
Utadvendt og introvert er ein heilt vanleg og i grunn fin kombinasjon 🙂
Jeg var introvert før, men ble ekstrovert da jeg ble eldre 🙂 så ja er nok mulig 🙂
Kjenner meg veldig godt igjen i hva du snakker om. Med venner kan jeg skravle og være super sosial. I jobb funker ikke dette. Der vil jeg helst være for meg selv og gjøre de oppgavene jeg skal uten og bli forstyret.
Så ja, trur man kan være begge deler. Og at det er lettere og være sosial når det er menensker du er trygg på. Og i forhold til PT, reise og jobb greiene dine så er jo det noe du kan en del om. Så kanskje derfor du føler deg trygg på dette.
For nokre år sidan las eg om det å vera introvert og høgsensitiv i eit intervju med Trond Edvard Haukedal. Eg kjende meg verkeleg igjen, og på ein måte var det litt godt å finne ut at det er normalt! Eg er veldig glad i å snakke med folk, tek initiativ til jentekvelder og syntast det er skikkeleg kjekt med ein god fest. Men eg trives også veldig godt heilt åleine (med hunden, haha).
Mitt største problem er kanskje at eg slit med å konsentrere meg når det er bråk rundt meg. Heldigvis for noise cancelling og filmmusikk…
Anyways, det er heilt ok å ikkje vera med på alt! Og nokon blir jo aldri ferdig med festing og drikking kvar helg, mens andre syntast at det er heilt ok å berre ta seg eit glas vin eller to av og til. Har fleire veninner som eg ikkje er med lengre pga det stortsett går i festing, men heldigvis enno fleire veninner som er meir lik meg. Ein fest i ny og ne, men det går an å møtast over ein kopp kaffe også.