Nå lukker jeg øynene, og hopper i det

Sometimes you have to make your own sunshine 

Jeg har lovet dere at jeg skal bli flinkere på å dele de dagene som kanskje ikke er så energiske og lyse. Nå kunne jeg delt denne frokosten, og skrevet hva den inneholder – som er helt undøvedig fordi dette er min frokost så og si hver dag, og dere kan den veldig godt nå. I stede for å gjøre det, så skal jeg dele at jeg befinner meg utenfor komfortsonen min på flere ting om dagen, og det gjør meg både stresset, full av tanker og ganske så sliten. 

Jeg er den typen som tenker og grubler, bekymrer meg og gruer meg. Hvis jeg skal gjøre noe som jeg er litt spent på, og som jeg ikke føler jeg mestrer, så er jeg rask til å krisetenke. Jeg ser for meg worst case scenario, og kan begynne å grue meg i evigheter i forveien. Fremover nå så venter en god del slike ting, ting jeg føler jeg ikke helt mestrer, og det er så ubehagelig. I dag må jeg ta litt tak i meg selv, jobbe med eget hode, og heie litt på meg selv. Rett og slett skape litt solskinn mellom alle disse svarte skyene jeg har en tendens til å puttet over mitt eget hode. Det er jo bare tull, for det går jo alltid greit, det er bare det med å gå å grue seg, være spent og føle seg utrygg som er så fryktelig ubehagelig. 

Er det noen som kjenner seg igjen på dette her?

Enten om det er en eksamen, en ny jobb, et foredrag, et viktig møte eller hva som helst. Noe du kjenner krever en del av deg, og en situasjon du ikke har helt kontroll på. Det er ubehagelig sant? Jeg tror det er sunt å gjøre litt ting som skremmer deg, det er jo slik man vokser og utvikler seg. Intet våger intet vinner, så da lukker jeg øynene og hopper. Hopper ut i alle nye og skumle utfordringer med ny jobb, egen treningsreise, forside av treningsmagasin, månedlige treningsartikler som jeg aldri helt vet om folk vil like, møter som krever selvsikkerhet jeg selv ikke føler jeg har og den nye hverdagen med å ta vare på en levende liten skapning. Jeg føler jeg utleverer meg selv litt ved å innrømme slike usikkerheter, men jeg tror det er så viktig at man letter litt på sløret innimellom. 

Nå skal jeg nyte formiddagen med verdens fineste lille guttevalp. Håper dere får en nydelig fredag, og en helt herlig helg <3 

 

Smiiiil Maren 

 

13 kommentarer
    1. Dette er meg også! Bruker alltid masse krefter på å grue meg til ting og bekymre meg for alt mulig. Det verste er når man våkner om natta og begynner å gruble på noe, fordi da blir alt så forsterket. Jeg hørte en setning på en podcast som jeg syntes gav mye mening. De sa noe sånt som at angst, stress og bekymringer ofte oppstår fordi man overvurderer hvor vanskelig noe kommer til å bli, og undervurderer sin egen evne til å takle det (hørtes kulere ut på engelsk hehe). Noen ganger er jo ofte uroen i forkant av noe, verre enn selve hendelsen man har gruet seg til. Selv om noe skulle gå skikkelig skeis og man må gå i full kriseberedskap for å komme seg igjennom situasjonen, så kommer man seg som regel fint igjennom det, eller om ikke annet så lærer man noe til en annen gang. Merker at jeg hadde mye på hjertet om dette:P

    2. Jeg tror mange har det slik. Kanskje det er heller normen enn unntaket? Som du sier så går det bra til slutt, og det gjør det sikkert nå også! Stå på!

    3. Kjenner meg igjen i det du deler. Men det er som du seier å berre hoppe i det, og så går det som regel mykje betre enn det ein har sett for seg. Det er når vi går ut av komfortsona vi lærer og utvikler oss! Stå på, Maren!

    4. Hei Maren! Du er så flink, inspirerende og god på det du gjør! Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier, og jeg følte jeg nådde en liten (stor) milepæl denne uken. Jeg holdt et foredrag (som jeg ikke har gjort siden skolen) og jeg startet i en ny jobb, på samme dag. Og jeg klarte å ikke grue meg nesten i det hele tatt, bare glede meg og stole på at det jeg kan er godt nok! Så mitt beste tips er; vær deg selv, og stol på deg selv, du er god nok! Det er sikkert ganske gøye ting du skal, hvis du bare klarer å glede deg med sommerfugler i magen istedenfor å grue deg 🙂

    5. Så “godt å høre” at du også har det sånn 🙂 Tror vi alle kan kjenne oss litt igjen i det du beskriver, men man blir litt flinkere til å takle det gang for gang. Og man må betrygge seg selv med at det har gått bra tidligere, når man har gruet seg 😉 Tro på deg selv – dette klarer du med glans!! <3

    6. Hei Maren! Jeg må bare først si at jeg er en fast leser, og har vært det lenge nå. En mer inspirerende blogg skal man lete lenge etter synes nå jeg 🙂
      Men jeg har et spørsmål om økten “dirty thirty”, omtrent hvor lang tid må man beregne å bruke?

    7. Kjenner meg veldig igjen, selv hatt en periode med eksamen, opplæring i ny jobb, vakter på en annen jobb, egen vanskelig sykdom som gjør at man føler lavere selvfølelse.. Men det er når man får utfordringer at man utvikler seg, stå på! 🙂

    8. Er verdsmester i å grue meg til ting. Kan grue meg månadsvis i forveien, og det er så slitsomt. Slit periodevis med angst og dette spelar også ganske mykje inn. Får god hjelp til å lære meg å endre tankemønster hos psykolog, og det har hjulpe. Ein ting som ofte hjelp meg er å tenke praktisk på situasjonen. Kva kan eg gjere for å førebu meg mest mogleg? Korleis ein snakkar til seg sjølv har så himla mykje å sei. Lykke til, det går som regel bra 😀 og viss det ikkje går bra, så går det over! Og om ikkje anna så lærer ein av det. God helg <3

    9. Kommer det snart et nytt innlegg om valpen? 🙂 Typ hvordan det har gått den første uken, hvorfor dere valgte rasen osv? 🙂 Spent!

    10. Kjenner meg VELDIG godt igjen i det du skriv her. Føler eg overtenker sånn cirka alle situasjonar. Er det noko eg må bestemme meg for, så føler eg hovudet mitt klikker heilt. Studieval f.eks. Herregud så mykje eg stresser no. Søv gaanske dårlig om nettene 🙁

    11. Jeg kjenner meg såå igjen i dette! Uansett hva det er-så lenge det er en situasjon jeg ikke har kontroll på blir jeg kjempestressa.. Men jeg lærer jo for hver gang at det faktisk alltid går fint, så det prøver jeg å huske fra gang til gang!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg