Endelig fikk tid til litt kvalitetstid i klatreveggen på Samsen igjen. Det er alt for lenge siden sist, og det føltes så godt å være tilbake i veggen. Jeg digger klatring, og får en helt ubeskrivelig følelse av det. Grunnen til denne unike følelsen er nok fordi jeg har litt høydeskrekk, så det er med skrekkblandet fryd jeg jobber meg oppover i veggen. Når jeg når toppen får jeg et skikkelig kick, og en helt enorm mestringsfølelse. Jeg vet flere av dere lesere driver med klatring, er det noen som kan kjenne seg igjen i denne følelsen?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det er bare så synd at nå som det er en stund siden jeg har klatret så klarer ikke underarmene og hendene mine å holde ut like lenge som kroppen og hode gjerne vil. Etter to intensive timer måtte vi kaste inn håndkle, da var hendene såre og underarmene hovne. Jeg jobber enda med å klare å bruke bena mer i klatringen, men jeg merker at jeg nok bruker unødvendig mye energi i armene fremdeles. Øvelse gjør mester. 

Nå er jeg straks på vei ut døra for tacokveld hos min skjønne, høygravide besteveninne. Jeg gleder meg til å spise god mat, og bare ligge på sofaen sammen med henne å kose med den fine magen. Hun har termin veldig snart. Jeg blir helt rørt når jeg tenker på den lille prinsessa som snart kommer. Det kommer til å bli en så utrolig vakker baby, med to vakre foreldre – både utenpå og inni. 

Hva er deres planer for kvelden? 

Smiiil Maren