Home

Da satt jeg her igjen, på den fantastiske hotellfrokosten. I dag har jeg nok satt nye rekorder i forhold til konsumering av eggerøre, speilegg, røket laks, ristet brød og bacon. Hehe. Jeg har sittet på hotellfrokosten i snart 2 timer, og det er klart at man kan få kost seg med ganske mye godt på den tiden. Jeg fant ut at det var jo vel så hyggelig å sitte nede i frokostsalen å jobbe på mac´en, enn alene oppe på hotellrommet, så da ble det frokost kombinert med litt arbeid. I dag er det søndag, noe som betyr hjemreise. Jeg kan ikke fatte og begripe hvor denne helgen har blitt av. Hjelp så fort det har gått! Jeg er likevel utrolig glad for alt jeg har rukket på en liten helg. Dagen i går forsvant til koselige cafebesøk og etterlengtede oppdateringer fra oslofolket. Jeg har fått unna en solid dose med julegaveshopping, og sannelig har det ikke blitt tid til to treningsøkter med godjenta mi Kristine, på Elixia Bjørvika. Kvelden i går gikk med til enda mer sosialt, og jeg føler jeg har fått stumulert mitt enorme underskudd på sosialliv denne helgen. *smiler*

Det er litt trist at helgen er over, men samtidig teller jeg nå timene til jeg er hjemme igjen i Kristiansand. Jeg har nemlig en liten skapning der hjemme som er viktigere enn alt annet. For dere som følger meg på instagram vet at 9 desember skjedde det et lite mirakel i vår familie. Jeg ble tante til verdens vakreste lille skapning ( og der kom tårene igjen). Lille julie kom til verden og snudde opp ned på hele min tilværelse. Aldri i hele mitt liv har jeg følt på samme måte som ved første møte med mitt første tantebarn. Jeg er så uendelig glad i henne, og jeg kan fremdeles ikke snakke om henne uten å bli rørt til tårer. Hun er så liten, så skjør og så perfekt. Jeg har gledet meg så til å fortelle dere om Julie, hun opptar nemlig tankene mine konstant. Mine foreldre har blitt besteforeldre for første gang, jeg har blitt tante for første gang, og alt er bare så nytt, så spennende, og ubeskrivelig fint. Vi lever litt på en sky alle sammen for tiden. Det er utrolig hvilke følelser en slik liten skapning kan sette i gang. Julen i år blir helt spesiell, og jeg tror aldri jeg har gledet meg så mye. 

Jeg har kost meg enormt denne helgen, men nå vil jeg bare hjem. Hjem til familien min <3

 

Smiiiiil Maren

 

12 kommentarer
    1. Gratulerer så mye til deg Maren! Å være tante er det beste som finnes! Kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver. Min kjære nevø har blitt hele 5 år og kjærligheten til han blir større for hver dag. Bare gled deg til lille Julie sier tante for første gang. Det er som om hjertet eksploderer.

    2. Gratulerer som tante <3
      Beste følelsen som finnes i hele verden... Min lille tanteskatt er nå 13 mnd, og som nevnt over her; første gang hun sa tante... Finnes ikke ord som kan beskrive det... <3
      kjenner meg så igjen i dine beskrivelser 😀

    3. Du må ha gratulerer som tante! Jeg kjenner igjen følelsen du beskriver! For 11 måneder siden fikk jeg mitt første tante barn selv. Den gutten betyr alt, og jeg bor i Oslo og han et stykke unna. Ser han bare engang i måneden og jeg blir så lykkelig hvergang jeg endelig får se han igjen, utrolig hva en skapning gjør med oss :)!

    4. Gratulerer som tante! Lille Julie er heldig som har deg som tante;) Koselig å lese om dine følelser for henne..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg